Home Blog

Norrøn diktning og minne

0

Det er utgitt et verk som heter: Handbook of Pre-Modern Nordic Memory Studies Interdisciplinary Approaches, Ed. by Glauser, Jürg / Hermann, Pernille / Mitchell, Stephen A.

Dette er et stort verk som jeg har fått lese deler av. Verket er som en antologi, med ulike disipliner skrevet av ulike forfattere. De delene jeg har valgt ut tar for seg minne i tilknytning til norrøn dikting. I den muntlige fortellerkunsten, slik jeg praktiserer den, så lærer man seg ikke en fortelling gjennom å pugge en tekst. Det er helt essensielt for at minnet skal aktiviseres både hos lytteren og fortelleren. Stephen A. Mitchell skriver om noe tilsvarende i kapitelet om «Orality and Oral theory». Det er basert på Lord og Parrys undersøkelser blant «skaldene» i tidligere Jugoslavia. I kapitelet hevdes det at å lære seg de lange episke verkene med alle sine formularer er som å lære seg et morsmål. Morsmålet blir ikke pugget på, men læres gjennom bruk, slik var det også for skaldene. De lærte gjennom å lytte og prøve ut under veiledning av mestere.

Det romlige er sentralt for å huske, som Pernille Herman understreker i kapitelet «Mnemonic methods». Steder og arkitektoniske rom spiller en vesentlig rolle i norrøn diktning. Se bare på hvordan verden deles inn i skapelsesmyten og hvordan elementer og beboere får sine bestemte plasser. I åpningen finnes det bare et tomt «sted». I islandske ættesagaer, har også den sosiale rangordningen sine faste steder som kan sees gjennom hvordan folk plasseres i en hall. Dette hjelper fortelleren å holde orden på karakterene.

I et annet kapitel kalt «Mythology» skriver Hermann minne er en tematisk bekymring i den norrøne mytologien, og i et bredere perspektiv har mytene selv vært med på forme det kulturelle minnet. I den norrøne mytologien har du for eksempel karakteren Mimir (eller bare hodet av den) – som betyr «den som husker». Og så har du ravnen Munin – som er en personifisering av Odins eget minne. Munin opererer sammen med Hugin – tanke, noe som antyder at disse to er avhengig av hverandre. Den kan også synes å være et lignende forhold mellom Mimir og Kvasir – han som representerer visdom. Dette igjen representerer en slags kognitiv modell for å organisere og forstå erfaringer som skjer med mennesker.

Odin ofrer sitt ene øye til Mimir, noe som indikerer at han også må gjøre seg avhengig av sin indre visualisering, å se med det indre øyet er å huske. Odin søker visdom og må derfor bekjempe sin egen glemsel, dette gjør at han er avhengig av både indre og ytre syn, eller sin evne til å sanse og forestille seg noe.
Slik er det også for fortelleren, fortelleren bruker visualisering for å forestille seg og levendegjøre og formidle fortellingen og bruker blikket til å ha kontakt med lytterne.

Fortellerkveld med studenter

0

På den siste samlingen av studiet muntlig fortellerkunst, hadde studentene fortellerkveld, en fin og variert fortellerkveld. Det åpnet med en afrikansk fabel om en skilpadde og en firfisle som ikke unner skilpadda salt. En fortelling om urett og korrupsjon, men som i fortellingens verden alltid tar parti med den som har rett og får rettet opp i ugreia tilslutt slik at lytteren kan sitte igjen og håpe på at virkeligheten også er slik.

Deretter fulgte det personlige fortellinger. Først ut var en fortelling om å ha araknofobi og likevel dra til Amazonas, men aldri igjen. For der hviler edderkoppene i enhver hengekøye og på ethvert blad om man ser nøye nok etter. Deretter fortellingen om å flytte fra storby til distrikts Norge hvor det er så lite at man blir hovedattraksjonen og forside i lokalavisa og om å finne sin store forelskelse, men å tro at man er alene om det.

Etter pause, ble det en biografisk fortelling fra andre verdenskrig, hvor helten faktisk ikke overlever fortellingen. Men helterollen må overtas av datteren for å sikre at fortellingen blir ført videre. Ja, noen dør brutalt som en følge av andres ideologi. En fortelling om en grusom skjebne, men likevel med glimt av skjønnhet.
Kvelden ble avsluttet med en fortelling, igjen personlig, om en reise til USA, hvor man har blitt uheldig med sitteplassen sin og havnet på et ugunstig sted i flyet. Og først når man skal forlate flyet, oppdager man at man faktisk har sittet på feil sted.


Som du ser, blir det mye personlig materiale på disse studentene, dette tiltros for at dette ennå ikke er et tema på studiet. Men det er tiden, man er opptatt av de personlige erfaringene, kanskje fordi det gir en plass i en større sammenheng, kanskje fordi vi trenger de små episodene omgjort til noe større for å vise verden at også den enkelte spiller en rolle.

Samarbeid

0

I en hel uke har vi arbeidet med å få sving på Hervor, det har ennå ikke løsnet, men vi er på vei et sted. Vi, det er Paula, Gyrid og meg. Der det ikke har løsnet, er at det ennå ikke har fått et katarsis-punkt, det er ikke berørende, kanskje man skal avfinne seg med det?

Vi arbeidet fra mandag til fredag forrige uke. Vi prøvde å få en oversikt over det originale materialet, Gyrid griper det nydelig med sin komposisjon. Men som sagt det berører ennå ikke. Men Hervor er ikke en å la seg berøre av, hun dreper som barn, hun blir kriger og hun dreper sin ene sønn (indirekte). Jeg ønsker ikke å gå inn i noe psykologi, dette er ingen Medea hvor vi skal la oss omsylte av indre monologer for å forklare hennes grusomme handlinger – å kastrere sin mann fullstendig, å sørge for at han ikke har noen etter seg.

Hervors handlinger kommer av en kulturell kontekst, det er ikke hengitt til psykologi, men kultur. Samtidig savner jeg gjenkjennelsen og peripetien fra de greske tragediene. Det er kanskje for mye utenfor blikk?

Fortellingen om Hervor er heller ikke et folkeeventyr, så det er ikke fylt med metaforer eller symboler som vekke gjenkjennelse. På et eller annet vis må jeg likevel fylle det med erfaringer som gjør at vi kan flytte inn i fortellingen og ikke bli sittende utenfor å kikke inn på noe som kanskje eller kanskje ikke skjedde.

Samarbeid er viktig i den muntlige fortellerkunsten, fordi det er et kollektiv som skal løfte fortellingen. Jeg selv er dårlig på å øve alene så selv om vi ikke har løst forestillingen om Hervor, har det vært veldig givende å arbeide med Paula og Gyrid.