Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

F for Frigg og forestilling – Fortellerforestillingen 23.27

Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.

Det å skape en forestilling er en blanding av å være i en bestemt flyt, men også kunne holde fast på noen elementer som blokkerer, referer og reflekterer denne flyten. Når man lager en fortellerforestilling handler det også om å gi lytterne noen tolkningsverktøy. Lytterne foretar en evaluering når de lytter og der trenger de noen knagger til å kunne reflektere inn sitt eget liv.
Mye av materialet består av norrøn diktning, dette kjenner ikke nødvendigvis lytteren til. Jeg vet at jeg mange ganger har undervurdert lytteren her. Jeg må både aktualisere materialet i forhold forestillingens ramme som handler om min sønns død, men også relatere det til en samfunnsmessig kontekst.

Frigg er en norrøn gudinne som ikke har en så fremtredende rolle i mytologien, utover at hun er aktiv for å sørge for at sønnen og guden Balder ikke dør. Frigg er den sørgende moren, hun som opplever at sønnen Balder åpner portene til Hel og dermed en igangsetter av verdens undergang. Samtidig er ikke Frøya en blek jomfruelig mor som Maria. Der Frøya representerer den før kristne religionen med eros sterkt tilstede, ønsker kristendommen å ha seg frabedt det erotiske og skaper da en skygge av en kvinne uten snev av sensualitet. Men de er begge mødre som mister sine sønner.

Frøya gir ikke opp, hun har håp om at Balder skal overleve smaken av døden og komme tilbake. Myten om Balder er tolket som et bilde på året som går. Balder er våren som alltid kommer. Myten ligner da den greske myten om Persefone og Frigg kan kanskje sammenlignes med Persefones mor, fruktbarhetens gudinne Demeter. Demeters sorg er den kalde vinteren hvor man ikke kan høste. I det perspektivet kan kanskje sorg sees på som en naturlig del av en livssyklus.

Det ene året

Det er første mars og for ett år siden satt jeg å tenkte på begrepet ”singularity”. Singularity er et matematisk begrep, men også et begrep om en tilstand hvor den kunstige intelligens overgår menneskets intelligens. Det første jeg tenker på er når man spiller mot en maskin og man er nødt til å tape fordi maskinen ”ser” løsninger raskere enn deg.

Jeg vet ikke om du har sett den fantastiske serien ”Black mirror” på Netflix? Hver episode er frittstående og en av episodene handler om døden. Temaet i episoden er at døende kan velge om de vi leve videre etter sin død. De blir da koblet til en stor maskin og lever videre som avatarer i en virtuell verden.

Daniel var veldig opptatt av kunstig intelligens, det var temaet for hans master. Jeg undrer om han hadde valgt å leve videre som en avatar. Jeg ville tro at det da hadde utfordret hans livssyn som ateist. Han mente selv at i hans død ville alt opphøre, det er ingen ånd eller lignende som kan leve videre. Samtidig hadde han en sterk tro på maskinenes mulighet og at de med tid kunne leve et selvstendig liv uten menneskelig innblanding.

Daglig oppsøker jeg den virtuelle verden og jeg har bekjente der som har gått bort, men deres avatarerer eksisterer fortsatt. De ”lever” ikke lenger, men om du søker opp deres navn, er de ikke blitt slettet. Det vil si at det i en overført betydning står en avatar et eller annet sted i en bortgjemt krok og venter på å få liv. Daniels FB og spotify konto eksisterer fortsatt, og kanskje andre kontoer som vi ikke kjenner til. Vi kan velge å slette de og vil det kanskje med tid. I disse kontoene finner du fortsatt deler av Daniels personlighet. På den måten kan du si at maskinene forlenger et liv i en overført betydning.

Her er traileren for den siste sesongen av Black Mirror:

E for elementer – Fortellerforestillingen 23.27

Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.

Et av de beste verktøyene jeg som forteller bruker for å skape indre bilder, er bruk av elementer. Ikke bare det, elementer kan også brukes for å provosere fram en fortellerstil. Dette er noe jeg primært har arbeidet med i forbindelse med norrøn mytologi. Et av skaldens grepen innenfor norrøn mytologi er bruk av naturkrefter og derfor egner elementer seg godt.

Det fire elementene er:
Vann (tåre, dråper)
Jord (tre, fjell)
Ild (flamme, energi) og
Luft (pust, fly).

Det hender at jeg til og med eksperimenterer med å legge rekkefølgen på scener i fortellingen etter dets elementer, hvor jeg da begynner med de scenene som primært har vann som element og avslutter med luft.

I fortellerforestillingen har jeg følgende eksempler på bilder angående elementer:

Vann – et glass med sugerør
Jord – Balders hårfarge er som barken på et furutre
Ild – jotunsinnet våknet i meg
Luft – hans pust var som et fjernt bulder

I fortellerforestillingen er skapelse også tilstede og der formes elementene inn i en virkelighetsforståelse. Jeg tror det viktig å ivareta både tradisjon og samtid. Norrøn mytologi kommer fra en kontekst som man bør være observant på, samtidig skal det ikke stivne i de tankemodellene som representerer den konteksten, fordi det kan være ”farlig”. Derfor samtiden en viktig samtalepartner. Elementene representerer på en måte et nøytralt sted, det er bilder som blir skapt som er uavhengig av tiden fortellingene fortelles inn i. Det kan være at det er derfor de norrøne mytene tar i bruk naturkrefter, fordi disse kreftene er like gjeldende i dag som tidligere.