torsdag, desember 12, 2019
Home Blog

Fortellerkurset – deg selv og andre fortalt

0

Våre liv bærer med seg minner som igjen kan bli til fortellinger, noen av disse fortellingen kan formidles til andre. Dette er et fortellerkurs som formidler både kunnskap og opplevelse i det idylliske Hønse – Lovisas hus i Sagene bydel i Oslo, hvor du kan finne fortellinger i eget og andres liv.

Kurset handler om å fortelle historier muntlig. I alle samfunn og kulturer har det alltid blitt fortalt fortellinger. Fortellingen er en formel til å forstå og kommunisere det som skjer i hverdagen, i samfunnet og i livet. Kurset tar for seg fasene man går igjennom fra å finne en fortelling, valg av fortelling til formidling.

Kurset er beregnet på alle arbeider med eller ønsker å formidle fortelling for barn og voksne, og egner seg også for de som rett og slett ønsker å forstå eller finne fortellinger i sitt eget liv.

Det er praktisk lagt opp og består av øvelser og opplegg som deltakeren skal kan bruke etter endt kurs. I løpet av kurset vil også kursholderen fortelle ulike typer fortellinger for å illustrere hvordan en fortelling kan fungere.

Det blir servert suppe med brød under kurset. Du får kjøpt drikke på stedet.

Kursholder er fortelleren Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun er en av Norges mest erfarne fortellere og er førstelektor i muntlig fortellerkunst ved OsloMet – storbyuniversitet. Mange av dagens fortellere er tidligere studenter av henne. Hun evner å kombinere erfaring med teori på en praktisk måt, og hennes undervisning kombinerer både humor og alvor. Dahlsveen opptrer nasjonalt og internasjonalt for barn og voksne, flere av hennes prosjekter er støttet av blant annet norsk kulturråd og hun sitter i EC i «Federation for European Storytelling.» I tillegg har hun utgitt to fagbøker i muntlig fortellerkunst.

Mimesis Heidi Dahlsveen er en del av Skaldskur som produserer kurset.
SKALDSKUR AS er et produksjons- og utviklingsselskap for muntlig fortellerkunst, scenekunst, litteratur, musikk og tverrkunstneriske uttrykk. Skaldskur utvikler og presenterer nye visningsformater, samarbeider med forskere i sine prosjekter og har en politisk og samfunnsaktuell profil. Skaldskur ble etablert november 2018 av Mimesis Heidi Dahlsveen, fortellerkunstner og førstelektor, og Mette Kaaby, kurator og musikkviter.

Kurspris: 1000,-
Sted: Hønse-Lovisas hus, Sandakerveien 2
Dato: 20. mars 2020
Tid: 1700 – 2100

For mer info om kurset: heidi@fortellerkunstner.no

Påmelding her.

Vedrørende mat, vegetar, allergener og lignende, send melding til heidi@fortellerkunstner.no

Fortellerboken – deg selv og andre fortalt

0

Dette er boken om å fortelle historier muntlig. I alle samfunn og kulturer har det alltid blitt fortalt fortellinger. Fortellingen er en formel til å forstå og kommunisere det som skjer i hverdagen, i samfunnet og i livet. Boken tar for seg fasene man går igjennom fra valg av fortelling til formidling og forestilling. Forfatteren formidler hvordan et kulturelt og personlig minne blir en verdifull ressurs for andre. Boken inneholder faglig bakgrunn for den muntlige fortellerkunsten, tradisjonelle fortellinger og øvelser og opplegg for hvordan man kan arbeide med muntlige fortellinger.

Boken er beregnet på studenter i muntlig fortelling og fortellerkunst ved høgskoler og universiteter. Den er også egnet for studenter i drama, teater og bibliotekutdannelse, samt andre som arbeider med formidling for barn og voksne.

Leseutdrag
Det er mange der ute som trenger å høre fortellinger, for vi lever i en verden som ikke trenger murer, men broer. En fortelling er en bro! Den fører deg fra det som har skjedd til det øyeblikket hvor det fortelles; det er en bro fra øre til munn, fra menneske til menneske og fra én kultur til en annen.

Denne boken er drevet frem av nysgjerrighet og kunnskapstørst etter å finne ut hva muntlig fortellerkunst er og kan være, og er basert på møter med medfortellere, de studentene jeg har fulgt og egne erfaringer. Arbeidet til studenter og fortellerkollegaer, samt aktuelle fallgruver og overvinnelser, oppfatter jeg som sentrale emner innenfor muntlig fortellerkunst. Arbeidet deres har bidratt til å gi meg et språk, stille gode spørsmål og finne svar på hva muntlig fortellerkunst er, og hvem som er fortellere i dagens samfunn.

Du kan kjøpe boken på følgende måter:

Enten komme til kontoret mitt og kjøpe den der.

Du kan bestille den på Ark her.
Du kan bestille den her.
Ønsker du en elektronisk bok, kan du bestille den her.

Tolvte desember: Kampen mellom dødninger

0

Det er en fortelling jeg forteller hver jul og gjerne oftere, som ikke er beregnet på de alle minste. Og det er kampen mellom de døde fra havet og de døde fra jorda. I dette innlegget har jeg to varianter av samme fortelling.

År:
1916
Sted:
Salten, Nordland
En mand hadde faat hjem julebrændevinet sit, og hadde sat det ind paa et indelukket rum han hadde nede i sjøskjaaen sin. Han hadde med flere sittet hjemme og drukket, og saa var de blit læns. Han gik saa ned i skjaaen og skulde hente mer. Mens han sat der og tappet, fik han i den aapne dør se et væsen sitte paa dørstokken ut mot natten og himlen. Det var drogjen, han bad om brændevin. Først fik han en øse; men han vilde ha mer og negtet at flytte sig. Da hev manden øsen i hodet paa ham. Drogjen op og paa dør med den vanlige kaldflir. Manden skyndte sig op fra nøstet og hjem.
Straks han kom ut hørte han det raslet og skraslet omkring ham. -Det blev værre og værre jo længer han kom, og tilslut knaket og knatt det paa ymse kant av alle draugene som forfulgte ham. Paa veien kom han forbi kirkegaarden. Da han kom dit, kastet han sig over kirkegaardsmuren, idet han ropte: «E her nokken kristen sjæla saa maa di no hjælp me!» Og med det samme sank han i uvit. Da han vaaknet op igjen, frembød kirkegaarden tydelige spor av at der hadde staat et slag, tarelægger og daumandsbein laa spredt omkring allevegne. Men det var tydelig at daumændene hadde vundet.

Sted:
Lofoten, Nordland
Samler:
Dagmar Blix

Dauengan på Røst.
Det var berre kjerka og kjerkegårn som låg på øya Glea på nordvestsia på Røst før i tia. Kjerkegårn låg på ei sandmo attmed sjøen, for der var ikkje djup nok jord andre stader. Ein dag utpå hausten kom det ein stor sildstim inn i vågen tett attmed kjerka. Men det var kveld, og folk samsnakka om at dei skulle ikkje fare og fiske sild før dagen etter. Det va nokså nifst der i mørkra. Men kallen og kjerringa på Hammaren ville no likevel lure seg avstad og hente seg ein god fangst. Dei tok to stakkar som dei batt for den eine enden på, og håva opp til dei var fulle. Så tok dei heimvegen langs fjæra neafor kjerkegårn. Då hørte dei fæle ul frå havet og såg ein flokk draugar som kom etter dei. Då sprang dei inn på kjerkegårn og ropa: «Opp alle kristne til kamp imot draugen». Dauengan kom opp av gravene sine med bordendar i hendene. Kallen og kjerringa hadde nok med å kome seg unna, og sildposane måtte dei hive frå seg.
Men dauengan hoppa over kjerkegårdsgjerdet og draugane kom opp frå havet, og det vart ein fæl strid der nedpå bakken. Det var dauengan som vann, og draugan vart kasta på havet.
Då det vart lyst, kom folk og skulle fiske sild, men der fekk dei sjå eit uhyggeleg syn. Der låg likkistefjøler og tareleggar spreidd vidt utover heilt ned til flomålet. Men silda var bortkomen og vart borte det året.

Ønsker du å ta et fortellerkurs, mer info her.
Du kan kjøpe en fortellerbok, info her.
Ønsker du oppdaterte nyheter om muntlig fortellerkunst, kan du melde deg på nyhetsbrev her.

Ellevte desember: Guru Kunna

0

Sagnet kommer fra Sør – Trøndelag, og det fortelles at det der levde en heks ved navn Guru Kunna. Der finnes det også er fiskevær kaldt Halten. En jul var det to unge menn som lå der for å fiske. De ble liggende en stund for været var for stygt til at de kunne reise hjem.

Så bedret været seg og endelig kunne de reise. De bar sakene ned i båten og gjorde seg klare for hjemreise. Nå hadde det seg slik at begge gutter var forelsket i samme jente. Den ene mannen pønsket på hvordan han kunne kvitte seg med kameraten. Han så på vennen og sa: Åh, jeg glemte kniven opp i bua. Den ligger på bordet. Gidder du stikke opp og hente den? Dette gjorde vennen, men når han kom ned, hadde den andre reist sin vei.

Den unge mannen var forlatt på øya. Det bodde ingen der den gangen og ikke fantes det noen båt der. Han klarte seg som han best kunne. Han fikk laget seg pil og bue, og levde av sjøfugl som han skjøt.

På selveste juleaften vandret han rundt på øya. Med ett fikk han se seil ute på havet. Det var noe underlig, så den unge mannen gjemte seg. Båten nærmet seg Halten og den unge mannen fikk se at det var ikke hvem som helst som befant seg i båten. Han sprang opp i bua og gjemte seg på loftet.

I land gikk Guru Kunna og all slags trollpakk. De gikk opp og inn i bua. Straks de var kommet innenfor, gneldret Guru Kunna: Her lukter det kristenmanns blod. Hele trollpakket fylte bua og på bordet la de alle slags kostelige retter. En stor ølbolle ble plassert midt på bordet.

Da de hadde satt seg til bords, tok den unge mannen fram sin pil og bue og skjøt en pil rett i ølbollen. Da ble det huskestue. Trollpakket for på dør, men i farta glemte Guru Kunna nøklene sine. Den unge mannen fisket opp nøklene med en kjepp og kastet de etter Guru Kunna. Hun ropte tilbake: Som takk for at du ikke tok nøklene med fingrene, er alt det som står på bordet nå ditt.

På den måten fikk den unge mannen en god jul allikevel. Og da folk kom ut på vinterfiske, fant de han i god behold.

Hvordan det gikk med vennskap og kjærligheten sier ikke sagnet noe om.

Ønsker du å ta et fortellerkurs, mer info her.
Du kan kjøpe en fortellerbok, info her.
Ønsker du oppdaterte nyheter om muntlig fortellerkunst, kan du melde deg på nyhetsbrev her.

Tiende desember: Hahaugen

0

Kilde: Norske sagn, Publisert Kristiania: Cammermeyer, 1902

I Hallingdal er det en høy haug kalt Hahaugen. Der har det alltid bodd haugfolk og den dag i dag er det folk i bygda som hadde hørt spill og låt fra haugen. I gamle dager var det en julenatt, da rente en bondegutt, Gudbrand Golberg, på ski bort på haugen og ville se hvordan haugfolket feiret jul. Haugen lukket seg opp for ham og ut kom det en jente med gult hår og blå stakk og så vakker at han aldri hadde sett maken.

Hun bød ham et stort horn med juleskjenk, men da han tok hornet og glante nedi, ble han fælen for å drikke, skjenken var som bare ild og luer. Han slo den over akselen bakenfor seg. Det sydede i snøen og freste i skiene, for skvettdråpen sved hull tvers igjennom.

Dermed slapp han seg ned for haugen med hornet og i det samme skrek gamletrollet etter ham: «Ja, bi til jeg får på meg trillebroka, du.» Enda Gudbrand spente i alt han orket, var det ikke lenge før han hørte trollet trillet og trillet så han nesten syntes at det var oppå skiene bak og tok etter nakkebeinet på ham.
Han var ikke langt hjemmefra. Da ropte Golbergtrollet ut fra Golberg-kampen: «Renn det arde, men ikke det harde, Gudbrand.» Gudbrand forsto det, han måtte renne der jorden var signet når grøden ble lagt, da ville ikke trollet ha makt. Gudbrand hørte på det, trollet fulgte langs kanten og truet og lovet at om det ikke fikk hornet igjen, skulle det bli Golberg – folket til skade til niende ledd. Men da spratt solen og så sto trollet der i stokk og stein.

Ønsker du å ta et fortellerkurs, mer info her.
Du kan kjøpe en fortellerbok, info her.
Ønsker du oppdaterte nyheter om muntlig fortellerkunst, kan du melde deg på nyhetsbrev her.