Home Blog

Når vinden hvisker visdom

0

Det er stund siden jeg har skrevet om bøker her på bloggen og det har blitt noen av dem siden sist. Like etter at Daniel døde, kom en tidligere student med en gave til meg. Det var boken «The name of the wind» av Patrick Rothfuss. Det er en kompleks og vakker roman innenfor sjangeren Fantasy. Kvothe er hovedpersonen i romanen som fortelles gjennom to tidslinjer. Kvothe er en skald/musiker, høyt utdannet og eventyrer. I rammefortellingen er han en tilbaketrukket vertshuseier som en dag for besøk av «the chronicler», en innsamler som skriver ned hendelser. Han har kommet for å samle inn Kvothes historie og det bringer oss inn i den andre tidslinjen hvor vi følger Kvothes historie fortalt i førsteperson. Han er et lykkelig barn, elsket av sine foreldre som driver en omreisende trupp. En dag blir den lykkelige barndommen oppløst i en brutal nedslaktning av truppen. Det er bare Kvothe som blir spart og historien drives videre av hvorfor ble hans foreldre drept og hvorfor ble Kvothe spart.

Dessverre ender romanen litt brått, fordi det er den første boken i en serie på tre. Men romanen har et godt drivende plot som første til at jeg så fram til å legge meg for å komme meg videre inn i hendelsene. Ja, jeg bruker lesning som innsovningsmiddel. Det var kanskje litt mange dialoger, men de var ikke uvesentlige, de var frø til hemmeligheter som skulle avsløres senere. Hovedpersonen Kvothe er en sympatisk mann som du ikke kan la være å like og som besitter krefter han selv ikke kjenner til:

Everyone was pushed by the wind. Everyone but Ambrose, who pinwheeled to the ground as if struck by the hand of God.

Det er en forbindelse mellom Kvothe og vinden, kanskje også derfor han er musiker, spillende på en lutt. Han kan kalle på vinden. Og det er vakkert.

Men jeg har lest flere bøker. Til jul fikk jeg krimboken 1793 av Niklas Natt och Dag, en makaber historie og forunderlig løst med flere deler fortalt fra ulike perspektiv som likevel driver romanen framover. Jeg liker godt historiske romaner og det blir en ekstra spiss når romanen i tillegg inneholder en krim. Det er brutale detaljer i boken som viser mennesket fra sin aller verste side:

Min vert har en plan for denne stakkaren. Denne parteringen må ha et ukjent formål. I sin buk vil min pasient nå bære et bevis på sitt navn og sin herkomst. Hvordan vet jeg ikke, nå som jeg snart har fjernet både hans gjenværende lemmer og berøvet han enhver mulighet til å meddele seg overfor omverdenen, men kanskje kommer noen til å finne den og følge dens spor hele veien hit.

Romanen åpner med et partert lik som blir funnet, det er Cecil Winges oppgave å finne ut hva som har skjedd før han selv dør av sykdom.

Vel, etter den makabre og spennende romanen, trengte jeg å lese noe lettere og øynene min falt på Mark Twain «Prinsen og fattiggutten», en fortelling som ble banal jamfør krimromanen. Fortellingen handler om et fatalt og tilfeldig rollebytte, fatalt fordi det skjer rett før kongen dør og en arving skal «lanseres».

Så har jeg tatt nok et kvantesprang, denne gangen til Isabel Allendes: Om kjærlighet og skygge. En roman som viser et annen brutalitet, om det å vandre i et samfunn hvor politisk korrupsjon herjer. Romanen ble kanskje ikke mitt høydepunkt, altfor mange karakterer skal ha plass og jeg gikk i surr i hvem som var hvem. Den uredde journalisten Irene er hovedperson og hennes nysgjerrighet og mot driver romanen.

La meg avslutte med en annen kvinne kjent for sitt mot:

Athenes fødsel
Guden Zevs hadde lenge hatt et godt øye for Metis, og omsider fikk han sin vilje med henne. Zevs ventet barn med Metis, men han var alt annet enn glad for dette. Det var nemlig spådd at han skulle få barn som ville ta makten fra han. Zevs slukte hele Metis og mente at han nå var trygg.

Inne i Zevs fortsatte barnet å vokse. Det var smertefullt og etter en tid fikk Zevs så vond i hodet at han ikke holdt det ut. Han gikk til smeden Hefaistos og ba om hjelp.

Hefaistos tok en øks og kløvde pannen hans. Ut av Zevs panne kom det et barn. Nei, det var ikke et barn. Det var en voksen kvinne, stor og vakker, med hjelp på hodet og spyd i hånden. Dette var visdommens gudinne Atene.
Da Atene ble født, skalv det i gudefjellet. Og ingen var så stolt av sin datter som Zevs.

Fra Roma

0

Som vanlig er jeg altfor tidlig ute på flyplassen. I dag var jeg på flyplassen kl. 0900 og flyet går ikke før kl. 1300. Jeg har panikk for å være for sen, at det skal være for sent. Da er det like greit å skrive et innlegg til bloggen mens jeg sitter og venter på å få sjekket inn. For øvrig har jeg tenkt å redusere innleggene på bloggen, så den ikke bare består av bla bla fyll, men litt mer vettuge innlegg. Ideen er at det skal komme ut et innlegg hver femte dag. Jeg får se om jeg klarer å holde meg til det, det har jo også blitt en besettelse å legge ut et innlegg hver dag.

9893Dahlsveen.jpg
Germana er en av de mer erfarne unge fortellerne.

Uansett, jeg sitter som nevnt på flyplassen i Roma, for tidlig ute. En dårlig egenskap når man arbeider med Paola som er notorisk for sent ute. Paola er et makeløst drivjern, oppvakt, klok, vakker, streng, bestemt. Vi har kjent hverandre siden 2008 og hun driver fram et fortellermiljø i Roma med streng hånd, men også empati og engasjement. Nå arbeider hun for å få muntlig fortellerkunst inn på en prestisje teaterhøgskole i Roma. Et sted hun selv en gang i tiden studerte. Det er derfor jeg er i Roma, selv om jeg er usikker på å at det var så lurt. Det første steget er at hun får arrangere et pilotkurs for nyutdannede skuespillere og dramaturger. Kurset har tre moduler, hvor Paola henter inn internasjonale gjestelærere til hver modul. Jeg har undervist i modul nummer 2.

9881.jpg
Skuespilleren Simone forteller.

Ideen var at vi skulle undervise i puljer, noe jeg var ganske skeptisk til. Jeg liker å drive fram et undervisningsopplegg selv uten å måtte forholde meg til andre lærere. Men det var slik Paola og Davide ønsket det, de to andre lærerne og drifterne av ideen/pilotkurset. Den første undervisningsdagen var tung og ikke i flyt og den understreket min skepsis. Vi har forskjellige måter å nærme oss materialet på og i tillegg skulle jeg bidra med norrønt, noe som er fremmed for mange, de unge italierenes nærmeste referanse er Neil Gaiman, og det gjelder de som er spesielt interesserte. Dessuten underviser Paola og Davide kun performativt, mens jeg også liker å bruke metoder hvor de må arbeide med struktur og språklige elementer.

9895Dahlsveen.jpg
Paola forteller og forklarer.

Uansett, andre dag løsnet det, vi fant en form hvor vi kunne følge opp hverandres opplegg med innspill. Vi arbeidet på gulvet fra 1000 – 1700 hver dag og jeg la bort alle mine planer om det strukturelle. Det er godt å få et fagfelleblikk på seg selv, noe som gjorde at jeg skjerpet meg og til og med fikk laget noen nye øvelser som jeg kan bruke videre.

9872.jpg
Irene og Davide forteller en snutt.

Tredje dag var glitrende, alle var trygge og kunne legge mye av seg selv inn i arbeidet. Til den siste visningen var det mange gode elementer og flere av studentene ble bitt av tanken på å drive med muntlig fortellerkunst.

9885.jpg
Marco forteller om guden Tor.

Nå ser jeg fram til å komme meg hjem. Det er mange lyder og fakter i Roma. Og så er de så sosiale, mat skal spises sammen og de ser helst ikke at du er alene. Jeg elsker å være alene og betrakter undervisning og opptreden som å være sosial nok!

Den onde trollmannen ble straffet

0

AINO FOLK-TALES av BASIL HALL CHAMBERLAIN WITH AN INTRODUCTION BY EDWARD B. TYLOR, D.C.L., F.R.S., London, 1888

En ond trollmann hatet en bestemt mann og bestemte seg for å lure mannen ut i døden ved å fortelle ham en løgn. Han fortalte til mannen at om man klatret opp på det og det fjellet og hoppet fra toppen, vil man lande i et belte av skyer. Den som gjorde det, ville kunne ri skyene som man red en hest og på den måten kunne se hele verden.
Mannen trodde på trollmannen og måtte prøve det ut. Mannen klatret opp på fjellet og hoppet ut i skyene og det stemte. Han red på skyene og fikk se hele verden og da han kom hjem tegnet han et kart over alt det han hadde sett.

Trollmannen ble mildt sagt overrasket da han traff på mannen. Mannen takket trollmannen og fortalte om alt det fantastiske han hadde sett. Trollmannen var helt målløse. Han bestemte seg for å se verden med egne øyne. Han steg opp på fjellet, han hoppet ut i skyen og falt ned og slo seg i hjel.
Den natten kom fjellets gud i en drøm til den gode mannen og sa: “Trollmannen er død fordi han var falsk. Jeg sparte deg fordi du er en god mann. Jeg bar deg rundt og viste deg verden slik at du kunne bli en klok mann. La alle få vite hvor falskhet fører hen.”
(Told by Ishanashte, 21st July, 1886.)