Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Hele og halvveis

Jeg har nå skrevet meg gjennom hele romanen med den nye hovedpersonen. Likevel har jeg bare 1/3 av manuset. Det er hovedhandlingen som har funnet en retning og nå skal jeg fylle ut med alle de små delhandlingene som gjør at det blir en helhet.

Det er forunderlig å tenke på at det begynte med som forhistorier har nå kommet inn som en del av hovedhandlingen. Dette gjelder for eksempel et selvmord som tidligere lå under som en fortelling man refererte til og som plaget karakterene. Dette selvmordet har nå blitt en del av handlingen, karakterene kan ikke lenger vri seg unna det som har skjedd. Ja, det er forunderlig. Jeg har med andre ord kommet til et stadium hvor fortellingen har begynt å leve sitt eget liv. Den kommer med sine egne vrier og egne krav, mens jeg hauser skrivende etter for å prøve å holde tritt med den veien tanken tvinger det til å gå.

Tidligere har jeg skrevet om min uundværlige boks med verktøy. Så selv om tanken fører meg avgårde, er det lett å blokkere eller å stå fast, da er boksen en god hjelper. Jeg trekker ut et verktøy som kan løse noe jeg slet med eller som brått gir en ny innfallsvinkel.

Dagene er fylt med mye skriving av både det ene og det andre, dessverre går det noe utover serieroman skrivingen. Heldigvis skal jeg dele med en annen. Det vil si at vi skal sende tekster til hverandre, vi har satt en deadline og nå arbeider jeg mot det. Det gir press og mot til å skjerpe seg. Nå som jeg har sett en mulig slutt på den første boken, skal jeg arbeide med den teksten jeg skal levere til lese/skrive – partneren.

Jeg leser også en serieroman for tiden, for å lære. Jeg skriver om dette senere.

Sosialisering

Jeg er en sosial tåke. Likevel klarte jeg å komme meg sammen med andre kollegaer på fredag. Vi var invitert på reker og vin ved vannet og for en hyggelig sammenkomst det var, til tros for jeg dagen etter hadde etterskjelv av denne sosialiseringen. Jeg er dessverre et usosialt menneske. I arbeidssammenheng driver jeg med ekstrem sosialisering, men som privat liker jeg best å være alene. Jeg tror det har en sammenheng med at jeg nettopp er veldig sosial i arbeidet og trenger dette frirommet etter arbeid hvor jeg kan dikte fram et ego, mens jeg ser på serier eller leser en bok. Men som sagt , det var vakkert og deilig og viktig å være sammen med kollegaer.

Ellers løper ukene unna. Denne uka har vært variert. Det er heldigvis mindre undervisning, det nærmer seg eksamensperiode og arbeidskravene på Fortellerkunst skal i havn. Det blir mye lesing av arbeidskrav.

På mandag begynte studentene med “fish migration” – et lite skriv Ben Haggarty har skrevet, med tre versjoner av en fortelling. Selv fortalte jeg fortellingen på onsdag da jeg var på min faste grunnskole og fortalte og studentene fortsetter arbeidet mandag som kommer, som er min siste undervisningsdag … puh …

Det er også mye arbeid med “FEST”, jeg er leder for strand 3 som handler om profesjonalisering av fortellere. Nå har jeg lest søknader til “young storytellers”. Vi skal sende 16 unge fortellere til festivaler rundt om i Europa. Tiltaket er populært og det er mange søkere.

Denne uken fikk Venke og jeg beskjed om at vi tatt ut til enda en konferanse med vår performance paper, da skal vi opptre og har opptrådt på fire konferanser med en paper som drøfter kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstbasert forskning. I november drar vi til Sverige og i februar neste år står Skottland for tur.
Denne søndagen skal jeg skrive og lese og forberede uken som kommer.

#801 Kverntroll

Dette sagnet finnes i en rekke versjoner, men likevel verdt å fortelles.

En mann satt og kvernet mel. Mens han satt slik og ventet passet han på å koke bek samtidig.

Med ett stoppet kverna. Mannen kikket etter. Vannet rant fortsatt, det var ingenting som satt fast.
Han kikket ned gjennom et hull i gulvet og fikk se noen kraftige hender som holdt kverna fast. Her var det nok ikke hvem som helst som var ute og drev med en spøk.
Mannen kastet noen trebiter ned hullet og den som holdt kverna fast slapp taket. Kverna begynte å gå igjen og mannen fortsatte med å røre i beken.
Han hørte lyder rundt kverna. Brått gikk døra opp og mannen så inn i et enormt gap. Underleppa var ved dørterskelen og overleppa var øverst i døra.
Trollet brølte: Har du noen sinne sett et så stort gap.

Mannen var snarrådig. Han tok den kokende beken
og hev den inn i gapet på trollet: Har du noensinne kjent så het suppe?, ropte han.
Trollet brølte og forsvant. Siden så de ikke noe til det trollet.