Home Blog

Indre bilder

0

I går gjennomførte jeg min fjerde eller femte runde med Hervor, på et sykehjem. Jeg må innrømme at jeg begynner å gå litt i sur. I helgen var jeg på prøver med «Stjæle sølvender», så det stokker seg litt for meg. Bare jeg passer på å ikke blande fortellingene, så går det vel bra.

Jeg har igjen endret Hervor, slik det skal være når man er i prosess. Det var en rørende gruppe å fortelle for, en blandet gruppe av diverse kognitive vansker, det som alderdommen fører med seg. Det var en gruppe med flere menn enn kvinner, hvilket er uvanlig. Den ansvarlige understreket at det var uvanlig at de kunne sitte rolig i 45 minutter. Hun vet ikke hvor mye de fikk med seg, men de fulgte iallfall med.


Mitt spørsmål til meg selv, kan de forestille seg noe, eller er det bare en strøm av ord som treffer dem? Som forteller er vi innpodet med at vi skal formidle indre bilder, jeg har troen på det, forestillingsevnen. Det er en grunn til å fortelle, at lytterne skal skape og eie sine egne inntrykk og bilder. Men hva med de eldre? Jeg tror at de i utgangpunktet er rustet som meg, selvfølgelig, men når de har kognitive problemer, har de da også problemer med å forestille seg noe?

Jeg har noen beskrivelser, ikke mange. Odin er framhevet, da han går igjen tre ganger uten at jeg sier hans navn, bare beskriver hans karakter og håper at de kobler det. Men jeg vet ikke og jeg har ikke tatt sjansen på å sjekke det underveis, for jeg er redd for å vekke dem ut av den verden de er i når de lytter.

Det var en litt lite snakkesalig gruppe i går, om det var fordi jeg var fremmed det vet jeg ikke. Men de kom etterhvert, et par av dem, i snakk om hunder. En nevnte at hun gikk tur med hund og da måtte en annen fortelle om sin hund. Jeg nevner ikke hund i min fortelling, så hvor det kommer fra, vet jeg ikke. Men kanskje jeg skal legge inn en hund et eller annet sted?

Bildene er fra prøvene med «Stjæle sølvender».

Kvinne – minner og krig

0

Jeg minner om forestillingen om Hervor, som hvor det er tre åpne forestillinger framover. Forestillingen varer 45 minutter og blander sammen fortellingen om en kvinnelig kriger, personlig fortelling og sagn. Hovedfortellingen er hentet fra fornaldersaga og i forestillingen viser jeg hvordan den gamle fortellingen har påvirket både meg og andre fortellinger på en uvanlig måte.

Nedenfor finner du liste over forestillinger jeg har igjen, de fleste er lukkede, men tre er åpne.

Du er hjertelig velkommen til de åpne forestillingene.

Jeg minner også om premieren på «Stjæle sølvender» som er den 31. mars på Riksscenen kl. 1400.

  1. mars 1130 Rødtvedt sykehjem Lukket
  2. mars 0815 Bjørnholt skole 2STC Lukket
  3. mars 1000 Bjørnholt skole 2 STB Lukket
  4. mars 1430 Nordseterhjemmet Lukket

28. mars 1800 Deichmanske Grünerløkka Åpen

2. april 1200 Rygge Bibliotek Åpen

  1. april 1430 Akerselva Sykehjem Lukket
  2. april 1100 Manglerudhjemmet Lukket
  3. april 1200 Paulus sykehjem Lukket
  4. april 1430 Romsås Sykehjem Lukket

25. april 1100 Kirkens bymisjon Åpen

Du er velkommen

Oversettelse

0

Oversettelse er et interessant begrep når det kommer til muntlig fortellerkunst og kan kanskje dekke mye av den direkte adapsjonen som foregår i her og nå situasjonen når man forteller.

I går fortalte jeg Hervor for en nydelig kvinnegruppe på et aldershjem. Jeg hadde igjen endret programmet og flyttet en personlig fortelling midt inn i hendelsene til Hervor. For øyeblikket handler Hervor mest om hvordan en fortelling får mange lag gjennom en kontekstualisering inne i materialet. Da materialet er så fremmed for lytterne, leter jeg etter knagger som kan gjøre oversettelsen i øyeblikket lettere.

Den personlige fortellingen jeg har flettet inn handler om min barndom og møte med den gangen relativt nasjonalt kjente personer. Og av og til finner slike fortellinger et hjem og det gjorde det i går. Det viste seg at en av lytterne, en dame på 94 år, hadde vokst opp med samme person i sine omgivelser. Derfor ble det mye å snakke om det da jeg var ferdig. Det var den personlige fortellingen som gjorde inntrykk på dem. Det andre kunne de ikke sette ord på, utover at de kommenterte sin forundring over jeg kunne huske så mye uten manus. Det er med andre ord et problem med oversettelsen som gjør det vanskelig for lytteren å re-artikulere fortellingen. Jeg tror problemet er lokalisert i motivene, de er så fjerne for dem at det er uaktuelt å relatere det til eget liv. Jeg må altså aktualisere hovedfortellingen enda mer.

Jeg ønsker å beholde den personlige fortellingen, problemet her er at jeg tror at den personlige fortellingen sannsynligvis ikke vil fenge et yngre publikum fordi det handler om min barndom. Har jeg flere fortellinger som kan passe inn og som kan engasjere en ungdomsgruppe?

I oversettelsen letter jeg etter rom for lytteren, slik at de kan plassere eget liv inn i fortellingen, de skal oversette fortellingen til eget liv.