Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Fabula international storytellingfestival i Stockholm

Det var i 2004. Ja, det er torsdag og tid for nok et tilbaketråkk, og da helt tilbake til 2004 hvor jeg var en del kilo lettere og fortalte i Stockholm på fortellerfestival.

Det var på den tiden da den muntlige fortellerkunsten opplevdes som etablert, men fortsatt utforskende etter hva som var innafor og hva som ikke hørte hjemme i et fortellermiljø. Vi var en forunderlig blanding av fanatiske og revolusjonære, slik det hører med når man tror man har oppdaget gullet. Jeg skriver vi, ja vi var en gjeng på tvers av landegrensene som hadde tett kontakt. Det forunderlige er at vi fortsatt holder på, men har ikke så mye kontakt lenger.

Nå er vi jo etablerte og vet så mye bedre.

Tilbake til festivalen. Jeg var med i åpningen og fortalte en fortelling, jeg hadde et eget program (som selvfølgelig var erotiske folkeeventyr) og så var jeg med på et eksperiment. Alle festivaler har sitt eksperiment. Dette eksperimentet var at jeg ble koblet sammen med en fremmed musiker som jeg aldri hadde truffet før. Han her var dansk og mannen til den danske fortelleren Katrine Faber. Vi fikk en halv time på å lage et lite program sammen basert på et tema. Vi var heldige med både det tilfeldige kunstnerskapet og timingen, det ble full klaff og trampeklapp, for slikt husker man.

Man husker også det som ikke var så heldig. Vi skulle bo privat (og her er vi Marit og meg), men det var så langt unna i et hus fylt opp med barn og en campingseng å ligge på.
Marit og jeg fikk oss hotellrom sentralt i Stockholm. Jeg husker ikke hvor mye det kostet, men det var sikkert ikke billig. Sannsynligvis kostet det mer enn honoraret jeg fikk for å opptre. Men det brød man seg ikke om den gangen. Som sagt, nå vet jeg bedre.
Jeg var forøvrig tilbake i 2006 og fortalte på festivalen.

,

Trollet som ble gravid

Trollet som ble gravid er en fortelling jeg har hatt på repertoaret lenge. Jeg fortalte den blant annet under fortellerfestivalen i år.
Jeg gjorde et videoopptak av to av forestillingene og har transkribert denne fortellingen fra begge forestillingene. Både for å sammenligne endringer jeg gjør i forhold til rom og publikum, men også for å se hvordan jeg har utviklet fortellingen videre fra den skriftlige versjonen.
Jeg ble overrasket over hvor mye jeg har endret den. Strukturen er der fortsatt, men jeg har motivert fortellingen på en helt annen måte enn den skriftlige versjonen.
Jeg kan jo først ta åpningen:

“Det var ein mann og ei kjerring som budde så aleine. Dei hadde ei dotter og ein tenestegut, og så hadde dei berre ei stoge med eit halvt trev. På trevet låg gutten og jenta i kvar si seng, og så låg mannen og kona nedunder i stoga.”

Slik er altså den skriftlige åpningen. Min åpning er som følgende:

Det var en gang en bonde og denne bonden, han var så grådig og gjerrig og gnien at alt han tjente det hadde han på kistebunnen. Og i det huset hvor han bodde var det bare et rom. Og i den stua, i det ene rommet der sov han og hans kone, bonden og hans kone. På hemsen der sov datteren. Og det hendte jo at bonden trengte hjelp på gården. Da måtte han hyre inn unge menn. Og de måtte dele hemsen med datteren.

Nå får man en følelse av at den skriftlige åpningen nesten er som et resyme av min muntlige åpning. Og jeg ser også at min åpning er “veldig muntlig” gjennom bruk av “Og”. Dette er noe jeg lagt til meg for å få driv i formidlingen og som jeg bør arbeide med å få bort.

Om jeg fortsetter fortellingen videre, ser jeg at den skriftlige versjonen har flere replikker enn min muntlige versjon:

Så ein kveld spurde jenta guten kva det var for leven ar og mor heldt, med di senga gav slik knirk. «Det er ‘kje anna det,» seier guten, «hell’ ar din børster musa på mor di.» «Kunne du ikkje børste mi mud, du?» sa ho. «Eg har ikkje slik ein børste,» sa han. «Kan du ikkje kjøpe meg ein slik børste når du reiser på marknaden,» sa ho. «Jau, men han er så dyr, han kostar hundre spesiedalar.» «Ja, men dei skal eg snart stele rå skapet hass far,» sa ho.

En kveld våknet datteren, datteren av merkelige lyder der nede i stua. Hun hørte senga som sa «umm umm umm». Hun hørte moren som sa: «ohh, ohh, 0hh.» Hun hørte faren som sa: «Åhh, åhh, åhh,» Og datteren, datter, hun ble så forskrekket at hun vekket drengen og spurte drengen: «Hva er det som skjer der nede? Prøver far å ta livet av mor?» «Nei,» sa drengen. Det er ikke det som skjer, nei. Det som skjer er at faren din han børster moren din, han.» «Åh,» sa jenta, «Er det noe særlig da?» «Ja, det er stor stas det,» sa drengen. «Ja, så børst meg da,» sa jenta. Nei, det hadde han ikke utstyr til. Og dessuten så var det dyrt å kjøpe på marked, sa drengen. Men jenta, hun ga seg ikke. Hun sa: «I morgen tidlig så sniker jeg meg ned i faren min sin kiste. Så tar jeg penger. Så drar du på markedet og du kjøper børste!» Ja, det var de vel forlikt med.

Det skyldes at jeg syns dialogscener bruker for lang tid, vil jeg tro, og for meg har nok ikke dialogen her vært viktig nok til å få plass. Jeg vil vel egentlig videre i fortellingen og komme til trollet. Går jeg videre i fortellingen ser tydeligere noe som også delvis synes her. Jeg legger inn motivasjoner i fortellingen som ikke den skriftlige versjonen har. Der den skriftlige versjonen tar for gitt den verden som oppstår, legger jeg inn begrunnelser for hvorfor ting skjer som det skjer. Så kan jeg jo spørre meg selv om hvorfor jeg føler et behov for det.

Erfaring

I artikkelen “Erfaring og mimesis” drøfter Dag T. Andersson Walter Benjamins teori knyttet til hva erfaring er. I følge Andersson søker Benjamin den genuine erfaring (s. 2) som er iferd med å fortrenges av opplevelsen. Denne erfaringen er et historisk fenomen. Men fordi vi er fattige på disse typer erfaringer, blir erindringen viktig.

Andersson skriver: “ For Benjamin betyr det at erfaringen har en erindringsdimensjon ved at erfaringen forbinder oss, påminnende, om de bånd som går tilbake til en erfaringsverden som nå kan synes i ferd med forsvinne og gå tapt, en erfaringsverden som er kjent for oss fordi vi ser at den er i ferd med å bli borte, men som også gjemmer et erfaringspotensial som hittil ikke fikk mulighet til bli forløst, aspekter ved erfaringen som ennå er utsatt.” Materialismen spiller en vesentlig rolle for erfaringen, slik som å befinne seg på et sted, “et sted vi merker noe spesielt ved” (s. 6).

Her oppstår den levende erfaring som trenger bort jeget og fremmer en åpenhet. Det oppnås en mimetisk kontakt (6).

I en verden med økt teknologisering påvirker vårt mimetiske forhold til omverden. EN mimetisk evne er “en evne til å å både produsere og å oppfatte lignendeheter. Den er både en erkjennelsesevne og en poietisk evne.”

Mimesis er helt fundamental, vår evne til å etterligne er både grunnlaget for erfaringen og erkjennelsen. Gjennom språket avdekker vi lignendeheter (9). Men så finnes også det motsatte språket, det som er en “overflod av betegnelser.” (74). Det er det når språket blir rent kommunikativt. Språket har mistet sitt forhold til erfaringen.

Videre: “Å artikulere det forgangne historisk vil ikke si erkjenne ‘hvordan det egentlig var’. Det vil si bemektige seg en erindring slik den glimter til i et øyeblikks fare. (62)”

Men hva betyr dette i praksis? Nå er jeg ingen kjenner av Benjamin, selv om jeg blir forført at ideene. Men jeg tror det kan relateres til arbeidet med 23.27 som tok i bruk både egne minner og norrøn mytologi. Jeg forstår Frigg i myten om Balders død, fordi jeg selv har samme erfaring, og ved å sette dette sammen viser jeg fram et erfaringspotensiale. Jeg mener bestemt at erfaringer ligger til grunn for tradisjonelle fortellinger, selv om de har et symbolspråk. Tradisjonelle fortellinger er dermed erindringer om erfaringer som en gang har vært.