Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Å utvide i det store og hele

Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg må flytte serieromaner opp fem hundre år. Det vil foregår på begynnelsen av 1000 tallet og jeg er da nødt til å la kristendommen være et element som kommer inn. Jeg har skrevet en halv første bok. Da jeg skrev det første utkastet som jeg sendte inn til forlagt, var tanken at den første boken skulle handle om Tova, moren til Hervor som jeg også lager forestilling om. Hervor skulle bli født og da være hovedperson i resten av bøkene. Det kan jeg ikke lenger. Nå skal alt dreie seg om Tova, men fødselen skal være med, jeg må bare flytte den til en senere bok. Jeg har tenkt å holde fast på det plotet jeg har planlagt for de seks bøkene som er et minimum når det kommer til serieromaner. Jeg må bare drøye del plotene litt lenger.

Jeg ønsker å åpne med en prolog. Når jeg forteller, liker jeg forflytninger, fordi det skaper spenning på en annen måte. Spenningen blir også knyttet til hvordan man kommer seg til den scenen som allerede er beskrevet.

I prologen beskriver jeg en flukt, og da blir det jo knyttet spenning til hvorfor er denne flukten inne i bildet.

En annen ting jeg funderer litt over, er hvor langt jeg kan trekke det erotiske. Jeg husker som ung at det erotiske var en “farlighet” som trakk meg mot serieromaner. Det ble jo kalt for “husmorporno”. Jeg har inntrykk av at det erotiske er tonet noe ned i de moderne serieromanene, men jeg er jammen ikke sikker. Kanskje du som leser vet noe om det.
Spørsmålet er hvor langt jeg kan trekke det erotiske på godt og vondt, uten av det blir spekulativt?

Jeg har også nå stedsplassert fortellingen, det skal jeg komme tilbake til. Jeg har tenkt å prøve å komme meg dit i sommer.

Høsten og så videre

Neste uke skal jeg ut og reise igjen, denne gagen til Slovenia og det årlige FEST – møtet. Der skal jeg legge fram en rapport fra den store fortellerundersøkelsen, samt bistå i en workshop. Jeg skal også stille til valg. Dette er noe jeg gjør for første gang, jeg har forberedt en liten valgtale. Valget handler om å lede en av enhetene i prosjektet FESTNET og bli en del av styret i FEST. Det er slike ting som vil styrke min dosent søknad.

Høsten vil også innebære reising. I begynnelsen av september reiser jeg til Danmark for å undervise på det nye fortellerstudiet der, samt å delta på en Fortællefestival Vestjylland. Mot slutten av september reiser jeg til Roma hvor jeg skal delta på “språkdager”, det vil si de som opptrer skal representere ulike språk i Europa.
I november reiser jeg tilbake til Italia, men denne gangen til alpene, hvor de snakker like godt tysk som italiensk. Jeg reiser til en festival i Bressanone/Brixen og skal opptre for både skoler og voksne. Deretter reiser jeg til Finland for å arbeide med erotisk folkediktning.

Jeg har sittet de siste dagene og planlagt høsten og den er allerede rimelig full. Det siste kullet på fortellerkunst skal gjennomføres, før det nye studiet kalt muntlig fortellerkunst har sin oppstart våren 2019. Denne høsten får jeg også internasjonale studenter fra Tyskland og Nederland.

Jeg må arbeide videre med forestillingen om Hervor som jeg har fått støtte til og en ny forestilling med arbeidstittelen “ut å stjæle sølvender”. Jeg møter komponisten i morgen.

Samt at jeg skal skrive ferdig dosentsøknaden, skrive videre på serieromanen. Den første boken skal leveres i august, så jeg kommer neppe til å ta noen sommerferie. Å skrive dosentsøknaden innebærer også å skrive fire vitenskapelige fagartikler.

Og så skal jeg fortsette med fortellerjobben på Gamlebyen skole.

Ja, jeg er fylt opp med nitidig planlegging for å klare å gjennomføre akt, men jeg får vel jobbe mens jeg er ung….

Fortellingen om løgnen eller hvorfor du bør være forsiktig med å gi løfter #671

En mongolsk fortelling:

En gang levde det en khaan, en konge. En dag da han kjedet seg, proklamerte han: «Jeg vil gi tronen til den som forteller en løgn som får en sittende mann til å reise seg og en sovende mann til å våkne.»

En skredder fikk høre dette og kom til tronen. «Kjære khaan, kjære khaan! Det regnet tungt her en dag. Det var fordi himmelen hadde revnet. Men jeg ordnet det. Jeg reiste opp til himmelen og sydde den igjen med sener fra en lus,» løy han. Han tenkte med seg selv: «Nå har jeg fortalt en løgn som vil få en sittende mann reise seg og vekke en sovende.»

Men khaan svarte: «Bah, du sydde dårlig. Det regnet dagen etter.» Skredderen forlot rommet i stillhet.

Så kom en gjeter og sa til ham: «Kjære khaan, kjære khaan! Min avdøde far eide en pisk som han slo ned stjernene fra himmelen med.»

Khaan svarte: «Det er ingenting. Min egen avdøde far, den tidligere khaanen, eide en pipe. Da han tente den opp, for røyken opp og rundt stjernene på himmelen og bandt dem alle sammen.» Gjeteren visste ikke hva han skulle si til det og gikk fra tronen i stillhet.

Da kom en badarcin, en omreisende munk, inn i rommet bærende på en bøtte. Khaan spurte ham: «Badarcin, hva vil du ha?»

«Hva? Kjenner du meg ikke igjen?» spurte badarcin: «Du har tross alt lånt en bøtte full av gull fra meg. Jeg har kommet for å få gullet mitt tilbake.»

Khaanen hoppet da ut av sitt sete og ropte ut: «Og når skal jeg ha lånt det gullet fra deg? Du lyver!» Støyen vekket en rådgiver i nærheten som hadde sovnet. «Du lyver når du hevder å ha lånt meg gull. Straff han, slå ham!» ropte khaan.

Badarcin sa rolig: «Hvis jeg lyver, la meg da få din trone, kjære khaan.»

Khaan tenkte seg om et øyeblikk, og så svarte han: «Et øyeblikk! Du forteller sannheten. Jeg hadde glemt det. Jeg lånte gull av deg. Jeg husket det ikke med en gang.»

«Gi meg så gullet mitt tilbake!” krevde badarcin.

Således fortalte badarcin en løgn som fikk en sittende mann til å reise seg og sovende mann til å våkne. Han fikk en bøtte med gull og den uforsiktige khaanen fikk seg en lekse.