mandag, september 16, 2019
Home Blog

Prolog til forestillingen Vår

0

Dette er prologen til den musikalske fortellerforestillingen Vår. Du vil muligens få en større opplevelse av forestillingen om du hører denne før du kommer til forestillingen.

Det vil også være en epilog til forestillingen som sendes til de som har vært tilstede på forestillingen.

Det må ha vært om våren

Prologens struktur er laget mens fortelleren Mimesis Heidi Dahlsveen har vandret, derfor anbefales det at du går ut en tur når du hører på prologen. Gå en tur uten mål og mening, hvor du kan ta innover deg de omgivelsene du går i.

Lydbildene du hører i prologen er felt opptak gjort av Gyrid Nordal Kaldestad fra hennes barndoms sted.

Bildene i dette innlegget har med prologen å gjøre.

Hvor jeg vokste opp.

Utøvere: forteller Mimesis Heidi Dahlsveen og komponist/musiker Gyrid Nordal Kaldestad
Redigering: Gyrid Nordal Kaldestad
Studio: Notam studio
Veiledning: Paula Crutchclow
Co – produsere: Adverse Camber

Mor og far

Billetter til forestillingen her.

Du kan laste prologen ned her.

Eller du kan søke opp Fortellerkunstner på Itunes fra mandag av.

Støttet norsk kulturråd.

Vår – en musikalsk fortellerforestilling

4

År 524 etter Kristus fødes en jente som folket ville sette ut i skogen for å dø. ”Hun har et jotunsinne”, fortelles det, ”Hun vil aldri oppføre seg som en kvinne.” Jenta får navnet Hervor og spådommen går i oppfyllelse. Hun vokser opp og blir en brutal kriger.

Hva skjer når noen bryter med det som forventes? Er vi de fortellingene vi forteller at vi er? Hvor viktig er minnet for å forme en identitet? Hvordan påvirkes minnet av teknologisk utvikling? Den musikalske fortellerforestillingen VÅR ser nærmere på disse spørsmålene.

VÅR er en forestilling som forener tradisjon og samtid, en fornaldersaga og det selvbiografiske, muntlig fortellerkunst og elektroakustisk musikk.

Framføres av fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen og komponist/musiker Gyrid Nordal Kaldestad.

Prosjektet gjennomføres med støtte av norsk kulturråd.

Dato: 29. september kl. 1300 og 1600.
Varighet: en time og ti minutter.
Billetter må kjøpes på forhånd. Her og her.

Hvorfor kjøpe billetter på forhånd? – 14 dager til forestilling

0

Håper helgen din har vært storartet. Jeg har ventet på uværet som ikke kom. Jeg kom til å tenke på at jeg har for lite vær med i forestillingen, det må jeg få inn. Været opptar «oss» og enda mer i fokus med klimakrisen. Fimbulvinteren er satt til 536 – en klimakrise det også. Det er 12 etter året at «kanskje» Hervor ble født.

Jeg har bursdag i april og det hender den faller i påskeferien. En påskeferie skulle «vi» feire bursdagen min med å gå til Sand. Det vil si vi måtte gå over to bruer. Da var det snøstorm. Nok om været. Det er ikke hovedgrunnen til jeg skriver dette innlegget.

Billetter til forestillingen må kjøpes på forhånd og det er det en grunn til. Forestillingen har en prolog og en epilog og dette skal sendes til publikum før og etter forestilling. Prologen ligger allerede ute og kan lyttes til av hvem som helst, men epilogen får man ikke høre uten at jeg vet hvordan jeg kan nå «lytterne». Når man kjøper billetter legger man igjen sin epost adresse slik at epilogen kan sendes.

Det er sikkert irriterende eller slitsomt for noen, men ikke så uvanlig om man er vant til å gå på konserter, kino eller teater.

Så var det tid for en annen digresjon, for jeg er et rotehode. Lørdag dro jeg får å ta passbilder. Jeg har en nøye planlagt kalender, så lørdag var satt av til det. I oktober skal jeg til Kina, for å komme dit, må jeg ha visa og for å få visa må …. ja, du skjønner tegninga. Jeg fikk tatt bildene, la de i lomma, gikk for å kjøpe strømper, dro hjem og «bildene er borte». Fryktelig irriterende. Så da må jeg dra ned til byen i dag og ta disse bildene på nytt. Dyrt er det også.

Avatar – 15 dager til forestilling

0

Det er noe jeg ikke helt skjønner. Jeg ville normalt sagt at forestillingen er om fjorten dager, altså søndag om fjorten dager. Men når jeg teller dagene i kalenderen er det femten dager, inkludert i dag. Nok om det.

En avatar er blant annet en tredimensjonal figur i et dataspill eller en virtuell verden. Opprinnelig komme begrepet fra hinduismen hvor en avatar er en inkarnasjon av en gud, en som lever blant mennesker.

Min avatar heter Mimesis, for øyeblikket ser hun slik ut som på bildene her, hun har hatt mange skikkelser. Nå er hun i mesh, det er første gang jeg prøver ut. Det vil si at hun skal se mer «foto realistisk ut», hvilket jeg ikke syns er så interessant. Men uttrykket er lettere å fotografere, det gir større muligheter innenfor å ta bilder. Men det er tungt å laste ned en mesh avatar, fordi hun bruker mye plass i systemet.

Mimesis er 11 år gammel, og jeg har faktisk døpt meg selv etter henne. Mimesis betyr etterligning, så det er en kommentar som går begge veier. Hun etterligner meg og jeg etterligner henne. Mimesis er syntetisk forlengelse av meg selv, hun er med andre ord ikke ren fiksjon, selv om rammene rundt henne er fiktive. Følelsene som oppstår når man beveger seg rundt i en fiktiv verden, er reelle. Det er for eksempel områder i den virtuelle verden jeg holder meg unna, fordi jeg syns det kan være truende. Selv om det jo aldri vil gå utover meg fysisk, men det har en psykisk dimensjon.

Det som er interessant for meg, er å se hvordan hun påvirker mitt minne gjennom adferd. Er det deler av henne jeg tar opp i meg som jeg bruker i den fysiske virkeligheten? Ja, det er flere som skiller den virtuelle virkeligheten, fra den «andre virkeligheten» ved å kalle den første for syntetisk og den andre for fysisk.

Du kan merke et «bitte lite» nærvær av Mimesis i forestillingen.

Billetter til forestillingen finner du her.
Les om forestillingen her.

Kilder – 16 dager til premiere

0

Det er en rekke kilder til forestillingen, både fortellinger og mer teori. For det første er det autobiografiske nærværende. Minnene er hentet i flukt med fortellingen. Derfor vil forestillingen springe i tid og sted, mer om dette i et senere innlegg. Utenom egne minner, er hovedfortellingen om Hervor. Kilden til dette er primært kalt «Sagaen om Hervarer og Kong Heidrek». I den fortellingen finnes det en del som er kalt «Hervarkvadet» som handler om Hervor, men i kvadet er hun kalt Hervar. Jeg har også brukt en gjenfortelling kalt «Sverdet Tyrfing» som er utgitt 1910 og er gjenfortalt av Alexander Bugge.

I tillegg til dette har jeg brukt diktet Voluspå, det gjelder skapelsen av menneskene. I forestillingen har jeg en kort fortelling om ravnene til Odin. Det finnes veldig lite om ravene i norrøn diktning, vi tror vi vet mer enn hva vi faktisk har tilgang til. De billedlige kildene er kanskje vel så informative som skrevne tekster. Det finnes altså bilder med Odin og hans ravner. Historien om ravnene har jeg hentet fra diktet Grimnesmål. Her forteller Odin sin fostersønn Geirrød om gudene og nevner da ravnene. Videre har jeg brukt Rigstula – om Heimdal som stamfar til samfunnsinndelingen.

Av teori har jeg brukt Gumbrecht og hans teori om nærvær, Merleau – Ponty om kroppsliggjøring av erfaring, samt en rekke navn som skriver om minner: Espen Dahl, Steven Rose, Richard Sennet, Phillip Tortell, Samuel Kinsley, Aleida Assman og Edward Casey. Disse representerer ulike fagområder som religion, psykologi og samfunnsgeografi.
Hensikten med å bevege seg mellom så mange kilder er å skape en prosess som er rik på muligheter. Om denne rikdommen tilsyne i forestillingen, er ikke godt å si. Men det handler også om å forankre materialet, slik at jeg kan stå inne for det som synliggjøres gjennom forestillingen. Faren kan jo bli at det blir for spredt og for vanskelig å ta innover seg.

Billetter til forestillingen finner du her.
Les om forestillingen her.