søndag, november 17, 2019
Home Blog

Fortellerkurset – deg selv og andre fortalt

0

Dette er et fortellerkurs som formidler kunnskap og opplevelse i det idylliske Hønse – Lovisas hus i Sagene bydel i Oslo.

Kurset handler om å fortelle historier muntlig. I alle samfunn og kulturer har det alltid blitt fortalt fortellinger. Fortellingen er en formel til å forstå og kommunisere det som skjer i hverdagen, i samfunnet og i livet. Kurset tar for seg fasene man går igjennom fra valg av fortelling til formidling.

Kurset er beregnet på alle arbeider med eller ønsker å formidle fortelling for barn og voksne. Kurset egner seg også for de som rett og slett ønsker å forstå eller finne fortellinger i sitt eget liv.

Kurset er praktisk lagt opp og består av øvelser og opplegg som deltakeren skal kan bruke etter endt kurs. I løpet av kurset vil også kursholderen fortelle ulike typer fortellinger for å illustrere hvordan en fortelling kan fungere.

Det blir servert suppe med brød under kurset. Du får kjøpt drikke på stedet.

Kursholder er fortelleren Mimesis Heidi Dahlsveen. Hun er en av Norges mest erfarne fortellere og er førstelektor i muntlig fortellerkunst ved OsloMet – storbyuniversitet. Hun opptrer nasjonalt og internasjonalt for barn og voksne, flere av hennes prosjekter er støttet av blant annet norsk kulturråd og hun sitter i EC i «Federation for European Storytelling.» I tillegg har hun utgitt to fagbøker i muntlig fortellerkunst.

Mimesis Heidi Dahlsveen er en del av Skaldskur som produserer kurset.

Kurspris: 1000,-
Sted: Hønse-Lovisas hus, Sandakerveien 2
Dato: 15. januar 2020
Tid: 1700 – 2100

Påmelding her.

Vedrørende mat, vegetar, allergener og lignende, send melding til heidi@fortellerkunstner.no

Foto: Børsum for fortellerfestivalen 2017 og Dahlsveen

Fortellerboken – deg selv og andre fortalt

0

Dette er boken om å fortelle historier muntlig. I alle samfunn og kulturer har det alltid blitt fortalt fortellinger. Fortellingen er en formel til å forstå og kommunisere det som skjer i hverdagen, i samfunnet og i livet. Boken tar for seg fasene man går igjennom fra valg av fortelling til formidling og forestilling. Forfatteren formidler hvordan et kulturelt og personlig minne blir en verdifull ressurs for andre. Boken inneholder faglig bakgrunn for den muntlige fortellerkunsten, tradisjonelle fortellinger og øvelser og opplegg for hvordan man kan arbeide med muntlige fortellinger.

Boken er beregnet på studenter i muntlig fortelling og fortellerkunst ved høgskoler og universiteter. Den er også egnet for studenter i drama, teater og bibliotekutdannelse, samt andre som arbeider med formidling for barn og voksne.

Leseutdrag
Det er mange der ute som trenger å høre fortellinger, for vi lever i en verden som ikke trenger murer, men broer. En fortelling er en bro! Den fører deg fra det som har skjedd til det øyeblikket hvor det fortelles; det er en bro fra øre til munn, fra menneske til menneske og fra én kultur til en annen.

Denne boken er drevet frem av nysgjerrighet og kunnskapstørst etter å finne ut hva muntlig fortellerkunst er og kan være, og er basert på møter med medfortellere, de studentene jeg har fulgt og egne erfaringer. Arbeidet til studenter og fortellerkollegaer, samt aktuelle fallgruver og overvinnelser, oppfatter jeg som sentrale emner innenfor muntlig fortellerkunst. Arbeidet deres har bidratt til å gi meg et språk, stille gode spørsmål og finne svar på hva muntlig fortellerkunst er, og hvem som er fortellere i dagens samfunn.

Du kan kjøpe boken på følgende måter:

Enten komme til kontoret mitt og kjøpe den der.

Du kan bestille den på Ark her.
Du kan bestille den her.
Ønsker du en elektronisk bok, kan du bestille den her.

Ut i skolen

0

DTK studentene reiser neste uke ut i skolen for å fortelle. Selv reiser jeg til Roma i morgen med en forskningsgruppe. Mye av energien min har gått til å forberede disse studentene for å levere i skolen. De skal ha et tretti minutters opplegg. Materialet de forteller, er folkeeventyret om Lurvehette. For noen tar det tretti minutter å fortelle og opptre med denne fortellingen, for andre må det legges til noen aktiviteter. Ved å ha bortimot seksti studenter som arbeider med samme folkeeventyr, kan man se hvor ulike fortellingene blir. Det er en gave, man erfarer den muntlige fortellingen i praksis.

De elementene studentene skal ivareta er følgende:

  • De tre språkene: beskrivelse – følelse – handling – det gir en rikere tekst
  • Ikke bruke presens – i fortellersituasjonen klarer ikke alle å skille mellom nåtid og fortid, det kan føre til at fortellingen mister flyt.
  • Bruk av rom – hvordan ønsker de at elevene skal sitte, hvordan ønsker de selv å være. De opptrer i et klasserom og det er alltid spennende å se hvordan de kan omforme dette rommet til en annen opplevelse.
  • Rytmer, regler, interaksjon – jo yngre lytteren er, jo mer åpen er de for interaksjon. Rytmer og regler gir en poetisk dimensjon til fortellingen, da kan lytteren for et øyeblikk forlate sitt mentale rom og assosiere.
  • Teaterkor – studentene er delt inn i grupper på tre og fire og de må bruke hverandre i løpet av fortellingen. Alle skal ha et aktivt nærvær i de tretti minuttene fortellingen varer og da er teaterkor en effektiv måte å holde alle nærværende.

  • Klær – gjenstander – de skal være bevisst hva de har på seg og tenke igjennom bruk av gjenstander om de finner det nødvendig å bruke.
  • Ikke tekst – det har hendt tidligere at studenter har tatt med seg teksten til folkeeventyret som de har nilest rett før de skal inn å fortelle.
  • Innramming av den enkelte forteller – det er en måte å gi den enkelte forteller fokus på og samtidig posisjonere de som ikke forteller i rommet.
  • Gester: ikoniske, metaforiske, rytmiske – dette er en forlengelse av teaterkoret, slik at koret ikke bare er verbalt men også kroppslig.
  • Deiksis – dette er den fjerde gesten, som vi dveler litt lenger ved. Dette er et av de magiske grepene som forbinde fortellings imaginære verden/lytterens mentale rom med det fysiske rommet man oppholder seg i.
  • Åpning og avslutning – her skal de være beviste hvordan de møter lytterne og åpner fortellingen og det samme når de avrunder fortellingen og forlater elevene.

Det er første gang jeg selv ikke er med studentene ut i skolen. Jeg ser fram til å høre hvordan det har gått.

Gygra – vulgaritet

0

Gygra bærer med seg en direkthet og kroppslig vulgaritet som jeg syns er frigjørende. Det er noe med at det ikke er for mye mellom linjene. Du ser det for eksempel i den norrøne myten om Tors ferd til Geirrød gårdene. Loke for lokket Tor til Geirrød, for Geirrød ønsker livet av Tor, og Tor må styrkebelte og hammer ligge igjen hjemme. På veien treffer han en jotunkvinne ved navn Grid, hun har tydelig et godt øye til Tor, slik jeg ser det, og låner han et annet styrkebelte, jernvotter og en stav. For Geirrød er vill og ille og ikke til å møtes, mener hun.

Tor og Loke kommer seg til en elv ved navn Vimur som de må over. Men idet de går ut i elven, begynner denne å stige kraftig, så kraftig at de nesten drukner. Da oppdager Tor at Gjalp, datter til Geirrød, litt lenger opp i elven står skrevs over den og tisser så vannet stiger.
Jeg syns det er et herlig og burlesk bilde, det er noe veldig prosaisk over det, samtidig som det er en gud som strever, så det er en sammenblanding av det prosaiske og det mytologiske.


Senere i myten, prøver Gjalp og hennes søster å ta livet av Tor ved å presse stolen han sitter på opp under taket. Tor kjemper tilbake og tar livet av dem ved å knekke ryggen på dem. Geirrød stikker da av, men Tor dreper også han. Faren er altså maktesløs uten sine sterke døtre. Det er også noe jeg setter pris på, blant jotnene spiller det ingen rolle om du er mann eller kvinne, de blir behandlet likt.

Gygrene er handlekraftige og viker ikke unna, om de så må sette livet på spill. De er ikke slik at de setter seg ned og taler dypt og inderlig, nei de handler og sitter ikke og venter på at verden skal oppdage dem.