Interactive Coloring

drag iconDrag any color from the left toolbar to an area or text in the page. A blue outline will indicate a droppable element.

drag iconOn mobile, wait a tiny bit until you drag the color drop.

Dommeren

Det levde en gang en kazi som var så grådig og gjerrig at du må lete lenge etter maken. Han levde sammen med en tjener som han behandlet som både kone og slave om du forstår hva jeg mener. Det var sjelden han ville ha besøk, men fikk han besøk, kunne han rope til tjenerinnen, ”husholderske, finn fram den fine håndlagede duken og dekk til bords.” Det hørtes ut som om han sto godt i det for de besøkende. Men sannheten er at han geleidet dem ut før middag og til måltid spiste han en løk og en kjeks, som han delte med slaven.

Han var ugift, men det var mange som ønsket han gift, det var mange som ønsket han gift med sin egen datter. Han var jo velholden og attpåtil en dommer. ”Om noen gir meg deres datter”, sa han til besøkende som ymtet inn på giftermål, ”så skal jeg gladelig gifte meg.” Det var det en som var villig til. Hans datter giftet seg med dommeren. Svigerfaren eller faren til kvinnen var stolt, for nå kunne han skryte av at datteren hans var gift med selveste dommeren i byen. Ikke visste han at datteren kom til å få et bedrøvelig liv.

Bryllupsnatten sov dommeren hos sin tjenerinne og han dro tidlig om morgenen til arbeid, mens bruden ble sittende alene og vente. På arbeid hadde folk samlet seg for å gi bryllupsgaver og de forventet en fest. Men de satt hos dommeren hele dagen forgjeves. Da arbeidsdagen var over, gikk han hjem med alle gavene uten å be med seg en eneste gjest.

Da han kom hjem ropte han ut: ”husholderske, finn fram den fine håndlagede duken og dekk til bords.” Kona tenkte at nå vanket det et festmåltid. Men på bordet ble det plassert tre løker og tre kjeks. I det minste fikk de nå en løk og en kjeks hver. Dommeren, hans kone og tjenerinnen satte seg ned for å spise. Da kona forsto dette, sank hjertet hennes og hun var sint på sin far som på død og liv ønsket henne gift. Dommeren og tjenerinnen spiste hele måltidet, men kona kunne knapt spise en tredjedel, kjeksen var tørr og hard. Dette fortsatte i tre dager og hun trodde hun skulle dø av sult. Hun sendte etter faren og gråt, men hva skulle de gjøre? Dommeren kunne informere faren om at hun nok ikke var vant til deres livsstil.

En kort stund etter skrek kona at hun rett og slett ikke likte dommeren og da fikk han nok. Han skar av hennes nese, skilte seg fra henne og som dommer kunne han si at det skyltes hennes syndige oppførsel. Men hun ble ikke hans første kone. Kort tid etter var han gift på ny, men det gikk likeens med henne som med den første, hun kunne ikke tåle livsstilen, klaget og fikk sin nese skåret av. Slik fortsatte det til ryktene nådde en meget bestemt kvinne, hun var klok, hun var vakker og hun hadde nese for det som ingen andre la merke til. Hun spaserte forbi dommeren en dag han satt i sin hage og han la straks merke til henne. De kom i tale og han fridde og hun takket ja. Da middagen skulle serveres ropte dommeren som vanlig: ”husholderske, finn fram den fine håndlagede duken og dekk til bords.” Maten ble servert og bruden utbrøt: ”Tenk at herren i dag metter oss med dette rike måltidet.” Da dommeren hørte dette, ble han fylt med glede og han ropte ut: ”Takk herren for en kone som lar seg nøye med så lite!” Men det han ikke kjente til, var det som skulle komme.

Da dommeren dro på arbeid, benyttet kona tiden til å se seg omkring. Hun kom til en dør som var lukket med en jernlås. Hun studerte døren nøye og fikk øye på en sprekk nede ved dørterskelen. Hun la seg ned og kikket igjennom sprekken. Der inne fikk hun se gull og sølv mynter i hauger stå stablet. Hun reiste seg opp, fikk tak i en smal gren fra et tre. Ytterst på grenen festet hun litt deig og forsiktig smøg hun grenen gjennom sprekken, hun romsterte litt rundt med grenen og dro den ut igjen. To dinarer hadde festet seg til grenen. Hun gikk til sitt rom, kalte på tjenerinnen. Hun ga henne pengene og sa: ”Dra til markedet og kjøp litt kjøtt, ris og smør. Ta også med brød og krydder og kom straks tilbake.” Tjenerinnen gjorde det hun var blitt bedt om. Da hun kom tilbake, laget dommerens kone et måltid som de to så åt. Tjenerinnen hentet et fat med vann som hun vasket dommerens kones med og hun kysset hennes føtter og sa: ”Takk herren for at du har kommet, for siden jeg har tilhørt dommeren har jeg ikke fått nok å spise.” ”Nå skal det bli en endring på dette livet,” sa kona.

Ved middagstider kom dommeren hjem, ropte på duken og kona serverte han matrester av det hun hadde laget tidligere. ”Hvor kommer denne maten fra?”, ville han vite og hun kunne fortelle at hennes familie hadde sendt henne det. Neste dag gikk likeens. Men denne dagen ba kona kvinnene i nabolaget inn på et kostelig måltid. De hjalp til med oppvasken og da mannen kom hjem, kunne hun servere han nok et godt måltid, det var hennes tante som hadde sendt dette, fortalte hun mannen. Dette pågikk et helt år. Ved siden av dommeren bodde det et fattig ektepar med en skokk med barn, disse passet dommerens kone på å også gi mat. Den fattige kona var igjen gravid med et barn og dommerens kone sa til henne: ” Så snart du kjenner fødselen er på gang vil jeg du skal komme til meg. Mannen min som er skyld i så mange kvinners ulykkelige skjebne, skal få kjenne litt på sin egen medisin.” Det lovet den fattige kona å gjøre.

Da tiden var inne, kom den fattige og hun fødte en sønn. Den dagen laget dommerens kone et stort måltid til sin mann som primært besto av planter, løk og hvitløk. Mannen kom sent hjem og han var utsultet. Han forsynte seg rikelig. Men han var ikke vant med denne maten, så da han skulle sove, este magen hans ut og luften la seg i tarmene. Det var så smertefullt at han kunne ikke være i ro, ei heller la være å stønne og bære seg. Kona kom løpende til han. ”Hva er galt, kjære?”, sa hun. Hun la hånden på hans mage og skrek til: ”Du er gravid. Du skal føde et barn.” Dommeren ropte ut: ”Hvordan er det mulig at en mann skal ha barn?” ”Herrens veier er uransakelige”, sa hun. Smertene bare økte og det kjentes som tortur for mannen. Kona sprang ut og kom tilbake med gutten godt gjemt i tøy. Hun hadde også med et fat som hun satte under mannen. Mannen rullet fram og tilbake og tilslutt var det som en propp løsnet og alt han hadde fått i seg, kom nå ut. Fort fikk hun gjemt fatet, og hun viste dommeren guttebarnet. Hun mumlet og hun ba, mens hun ga dommeren barnet. Dommeren gikk helt opp i barnet, sørg for at det varmt, sa han og finn en amme. Moren hentet sønnens egentlige mor og presenterte henne som barnets amme. Dommeren overrakte barnet til ammen og sa til sin kone: ”Dette må holdes hemmelig, for hva vil folk tro om de får høre at dommeren har født en sønn.” ”Det er jo ikke mulig,” sa kona, ”folk har hørt deg rope og barnet skrike.” Dommeren stønnet av fortvilelse.

Tidlig neste morgen snek han seg vekk, av ren skam. Og ikke ble han sett igjen. Mens kona åpnet alle rom og delte villig ut hans formue, spesielt til de kvinnene som hadde vært hans koner før henne. Hun levde et godt liv.

Kilde: Burton bind 4

Arbeid med norrøn mytologi

På lørdag kommer jeg selv til å fortelle en norrøn myte, den om muren. Jeg syns det er en samtidsaktuell fortelling.

Studiet Fortellerkunst er såpass igang at det faktisk nærmer seg slutten. På mandag forteller studentene sine personlige fortellinger, så er det mer eller mindre rett over til norrøn mytologi. I dette arbeidet skal de fortelle i gruppe hvor gruppen fungerer som en fortellerkropp. I en slik prosess arbeider jeg gjerne med følgende grep.

Balansen mellom kaos og orden
I følge Clunies – Ross er dette et av de fundamentale trekkene i de norrøne mytene. På den ene siden har du Odin som søker orden i verden og på den andre siden Utgaard som fungerer som kaos. Mennesket er spent mellom disse kreftene. Dette blir da et prinsipp for å lese og forstå materialet og bør få en dynamisk effekt på formidlingen.

Fødsel
I myter får vi møte de underligste fødsler, dette gjenspeiler ladede muligheter. Fortellermaterialet bør derfor inneholde en fødsel.

Gåter
En gåte er et helt univers i et bitte lite format. Det vekker interesse og driv etter å løse gåten. Dette kan studentene også inkludere i sitt materiale.

Elementer
Fra en synsvinkel representerer mytene naturkrefter. Å lete etter de fire elementene i mytene er med på å hjelpe studentene å innarbeide fortellermaterialet. Samt at elementene kan være til hjelp for å språkliggjøre fortellingene.

Bokstavrim
Dette er et av grepene i den norrøne diktningen og ved bruk av dette referer vi til hvor fortellingene kommer fra.

Phatic
Et begrep fra Roman Jackobsen og er den delen av å fortelle som ikke kommuniserer, men heller kommenterer. Det er ord som: eh, uh åh, som eksempel. Studentene må legge inn dette i et korarbeid og dette er med på å ta litt brodden av de alt for store fortellingene.

Korarbeid
Fordi de skal fortelle som gruppe, legges mye fokus på å arbeide som et (gresk) kor. Følgende funksjoner kan koret ha: Gjenta fortelleren, avkrefte fortelleren (antagonist), være forundret, være sjokkert, beundre fortelleren, kommentere fortelleren og understreke egennavn.

Arbeid med kropp
Vi prøver å unngå å illustrere, hvor vi heller viderefører korarbeidet. Koret forsterker fortellerens kropp, koret danner ramme for fortelleren, videre bruker man ulike nivåer og til en viss grad fremstiller objekter og situasjoner som bandmime.

Stillhet
Aktiv og tydelig bruk av stillhet som et narrativt element.

Haiku dikt
Vi har primært to innganger som kilder til de norrøne mytene, disse kildene representerer prosa og poesi. I arbeidet bruker vi da haikudikt for å fremheve det poetiske.

Fortelle verbalt med en stemme
Når man forteller som gruppe skal man utnytte de mulighetene dette gir. Man kan bruke kroppen, men man kan også  fortelle med en stemme som: ved replikker, beskrivelse og handlinger.

Lydbilde
Å skape lydbilder er med på å forsterke den visuelle verden de norrøne myten omhandler.

Rytme og musikalitet
Dette ligger alltid nær fortellingen og i gruppe blir dette elementet forsterket.

Overganger
Dette er et stort tema og det kan være slikt som forteller overtar i samme tone som fortelleren før, overtar med sterk kontrast, overtar med bevegelse, bruker sang som overgang.

Så var det en ny øvelse og jeg har kommet til bokstaven D. Da tenker jeg bruk av deiksis som er pekegesten. Denne gesten forbinder det imaginære landskapet med det fysiske rommet. Studentene skal få noen variasjoner som de må inkorporere: peke til høyre oppe, peke til venstre oppe, peke til høyre nede og peke til venstre nede. Men for at det skal få en funksjon, mot de finne en motgest. Så når de peker til høyre opp framover, mot noe peke mot venstre nede bakover. Jeg får se hvordan det går.

Valg i detaljer

Neste helg skal jeg gå på nok et kurs, da et fotokurs. På forhånd har jeg blitt bedt om å sende inn noen bilder som jeg har tatt og som jeg mener representerer meg. Eh… jeg er ingen fotograf og det kan være at jeg har overdrevet mitt eget selvbilde igjen ved å melde meg på dette kurset. Jeg skal velge fem bilder av min portefølje?!?!?!?!

Vel, jeg har tenkt at jeg får finne noen bilder jeg syns kan duge å vise andre. Foreløpig har jeg valgt disse du ser nedenfor.

Det bildet ble tatt i november i fjor. Det var så vidt blitt kaldt og noe snø. Så vidt kaldt betød at jeg kunne ta av meg jakken og sette meg ned på krakken uten å fryse i hjel. Dette bildet ble tatt med mitt eldre fujikamera. I en periode tok jeg bilder med både Canon og Fuji. Nå har jeg kjøpt et nytt Fuji som jeg har med meg overalt. Det gamle Canon kameraet ligger på is og blir eldre.

Dette bildet er tatt av verket ”gras root people” som befinner seg framfor regjeringsbygget. Bildet er tatt med Canon. Jeg er veldig fascinert av verket. Det er i forskjellige størrelser, likevel er det noe veldig levende over flokken som er stimet sammen i ulike sprekker. Ikke så lett å se på dette bildet selvfølgelig.

Dette bildet er et heldig bilde fra en fortellerforestilling i Roma. Det er Johan og Anders som forteller og Paula oversetter. Paula har havnet i en naturlig fokus.

Dette er et av de prosjektene jeg leker meg med for tiden. Jeg tar bilder av meg selv og setter det sammen. Jeg prøver å fortelle om en protagonist og en antagonist.

Det siste bildet tok jeg ikke for lenge siden. Jeg er betatt av hvordan vi mennesker interagerer med hverdagen rundt oss, hvordan vi plasserer søppel og lignende rundt om i gatene. Dette er av en lampe som noen rett og slett har plassert på en grønn flekk. Helt meningsløst, men likevel uttrykker det noe.