Femte desember – en fortelling om Åsgårdsreia
Dette er nok en fortelling om åsgårdsreia, i dette sagnet fra Sogn blir det kalt for julerittet. Ved en fjord lå det en gård og om det skyldes at den lå der ved fjorden eller om det var andre ting er ikke godt å si, uansett, der på gården var de plaget av alle slags...
Fjerde desember: Juleskreien
Kilde: Norske sagn, Publisert Kristiania: Cammermeyer, 1902 I Valdres farer Juleskreien på sorte hester med glødende øyne, ranglende ringbiksler og sadelgrimer og den som møter den, er utsatt for farer. I spissen rir en stor og diger mann ved navn Tron. Det fortelles...
Tredje desember: Svarteliten
Denne fortellingen er så og si direkte skrevet fra kilden (utover dialekten som den er nedskrevet på), så noe ufullstendig, men du kan selv fylle ut hullene. Kilde: Moltke Moe - Folke-Eventyr frå Flatdal Det var et sted de ikke kunne være hjemme på julaften fordi da...
Andre desember: skinnbuksa
Dette sagnet er fra Skiptvet i Østfold. Informanten er Syver Andreassen og det ble nedtegnet i 1925. På Kirkerød i Skiptvedt bodde den en nisse på gården. Mannen var veldig fornøyd med sin nisse. Når mannen hadde vært ute og kjørt om julekvelden, lot han alltid hesten...
Første desember: statuen
Da er det desember og som tradisjon her på bloggen, en fortelling for hver dag mot jul. Jeg har hentet fram fortellinger lagt ut på bloggen for noen år siden. Dette er en fortelling jeg har funnet i fotnoter i Norsk Eventyrbibliotek. Fortellingen har jeg satt sammen...
Kapittel to: troll
Skumringens tid bærer med seg skygger og skikkelser som stiger fram i våre forestillingsevner. Vår evne til fiksjon kan bringe fram de skrekkeligste syn, et av dem er trollene, de norske trollene. Trollene er fantasiens valuta om jeg kan si det på den måten. Det er...
Kapittel en: Ormen lange og en by som jeg har lyst å kalle Salzburg
Ja, da har jeg vært på reise igjen. Ormen lange er skipet til Olav Tryggvason i tilfelle det skulle være en tvil om det. Dette handler ikke om Ormen Lange, jeg syns bare det er et godt navn, og beklager at jeg her har forledet deg. Men kanskje navnet kan gi en følelse...
Den stille jakten på poteten
Poteten var et evig sagt kvad da jeg vokste opp, det var helsas store frende, ved siden av retter som inneholdt lever og hvalbiff. Men poteten la seg ikke på tallerken av seg selv. Den kom fra «rett rundt hjørne», fra ryggvonde handlinger som utspilte seg hver høst....
Drosje
Før tok jeg mye drosje, det var en rask bro til alt jeg trengte å rekke. Det var ikke status å kjøre drosje, men praktisk da jeg ikke selv har sertifikat. Spesielt når jeg hadde flere oppdrag i løpet av en dag. Nå «booker» jeg meg ikke lenger på den måten og jeg bor...
Beskyttet: Slanger
Passordbeskyttet
Skriv inn passord nedenfor for å vise innlegget: