Kapittel 6: Et jeg i poesi
Det er noe konstant ved et jeg. Et jeg er alltid, nesten plagsomt, nærværende. Men dette jeget er avhengig av den andre -slik jeg opplever et performativt jeg er. Jeg hevder at fortellerkunstneren er et performativt jeg. Begrepet har jeg hentet fra auto-etnografi ved...
Kapittel 5: Fra Malta
I skrivende stund befinner jeg meg på Malta. Denne republikken i Middelhavet som har et befolkningsantall på størrelse med Oslo. Malta som jeg fra før hovedsakelig og kun kjenner igjennom Grand Prix eller «Eurovision song contest». Jeg så ikke fram til å reise hit,...
Kapittel 3: Å være fragmentert – om drama boreale konferansen og andre saker
I essaysamlingen «Hemmelighetstilstanden» skriver Inger Christensen: «Og mens vi lever, kan vi jo aldri bli så fragmentariske at vi blir i stand til å eksistere utenfor verden. (Christensen, 2017, s. 87)». Jeg kan aldri fjerne meg fra opplevelsen av en helhet, jeg er...
Kapittel 2: Fantasi og forestillingsevnen
Jeg er veldig glad i fortellingen om Abu Kasem, dette til tross for at det ikke er en fortelling jeg forteller. Det er en fortelling jeg kunne tenke meg å fortelle. Fortellingen er å finne i boken «The king and the corpse» av Heinrich Zimmer. Der er fortellingen kalt...
Kapittel 1: Hva er muntlig fortellerkunst?
En kveld snakket jeg med en fortellerkollega jeg ikke hadde sett på en stund. Det var helt naturlig for oss å fortelle for å innveve hverandre i våres liv. Vi har kjent hverandre lenge og referansene er på plass, det er lett å se inn i hverandres liv. I vårt uformelle...
Kapittel 11: Refleksjon
Fra 1. desember 2022 til 14. juni 2023 har jeg gjort dagboklydopptak hver dag. De fleste av disse lydopptakene ble gjort hver morgen mellom 0630 – 0715 mens jeg gikk den samme strekningen, med hunden Atsjoo, på Vår Frelsers Gravlund. Utgangspunktet for dette var at...
Kapittel 10 – Reisen til Sveits
I begynnelsen av juni hadde jeg min første reise til Sveits, nærmere bestemt Zurich. Dette til tross for at navnet mitt – Heidi, kommer fra Sveits. Å reise er å møte det fremmede med blikket åpent. De fleste, eller mange folkeeventyr har reisen som en viktig...
Kapittel 9: Venner i liv og død
Vennskap, hva fordrer et vennskap? I barndommen var vennskap en drøm. Ettersom jeg ble eldre, var venninner en viktig del av å definere et jeg som meg, de var mine kalibrerings punkter, så forsvant vi ut av hverandres liv. Det er ingenting som er så sårt som tanken på...
Kapittel 8: Han som bringer minner!
Han skulle ha fylt år i dag, det rekker han aldri igjen. Ordene blir kanskje færre ettersom årene går fra da han gikk bort, men han er alltid her, hver dag, som streiftanker, en gravstein å hvile blikket på, en som ligner i gangen, russen som springer ut, en tom plass...
Kapittel 7: Skjør
I forestillingen Skjør, åpner jeg med en forundring over Judy. Judy var den første hunden familien hadde. En sort hund med liten flekk på brystet. Jeg husker kun glimt av hunden, små episoder. Når jeg forteller om Judy, blir minnet forstørret, endret, likevel ikke...