Kapittel 9: Venner i liv og død
Vennskap, hva fordrer et vennskap? I barndommen var vennskap en drøm. Ettersom jeg ble eldre, var venninner en viktig del av å definere et jeg som meg, de var mine kalibrerings punkter, så forsvant vi ut av hverandres liv. Det er ingenting som er så sårt som tanken på...
Kapittel 8: Han som bringer minner!
Han skulle ha fylt år i dag, det rekker han aldri igjen. Ordene blir kanskje færre ettersom årene går fra da han gikk bort, men han er alltid her, hver dag, som streiftanker, en gravstein å hvile blikket på, en som ligner i gangen, russen som springer ut, en tom plass...
Kapittel 7: Skjør
I forestillingen Skjør, åpner jeg med en forundring over Judy. Judy var den første hunden familien hadde. En sort hund med liten flekk på brystet. Jeg husker kun glimt av hunden, små episoder. Når jeg forteller om Judy, blir minnet forstørret, endret, likevel ikke...
Kapittel seks: Å risikere
Fredag 24 mars hadde vi første visning av «Omsorg» prosjektet. Mens jeg har arbeidet mot visningen, har jeg kjørt en rekke glimt av arbeidet i sosiale medier. Dette har hjulpet meg med å få en oversikt over prosessen som har foregått. Det handler om å risikere!...
Kapittel fem: høna tripper i berget
Jeg er i gang med prosjekter. Prosjektene tar tematisk for seg det samme: ensomhet, omsorg og narrativ identitet. I et av prosjektene forteller jeg folkeeventyr i grunnskolen. Det første, som jeg skrev om her, var Bonde Værskjegg. Når har jeg fortalt folkeeventyret...
Kapittel 4 Fortelling om fortelling av Bonde Værskjegg ATU325
I forrige innlegg skrev jeg om folkeeventyret Bonde Værskjegg, som jeg nå har vært ute i skolen og fortalt. Jeg ønsker å vise hvordan en forteller kan bearbeide en fortelling for forhåpentligvis å skape en refleksjon i elevene. Elever jeg har fortalt for er i alderen...
Kapittel tre: Bonde Værskjegg og annet
Først og fremst, fortsatt god jul og godt nytt år. I dette blogg innlegget, som en avslutning på året, er det et norsk folkeeventyr som leder det hele an. Et folkeeventyr har flere tolkningsrom, avhengig av hvem det er som forteller og hvem som lytter. Fenomenologisk...
Tjuefjerde desember – gjesten
God jul Måtte du få den julen du drømmer om! Kilde: Ivar Aasen: Norske minnestykke I I gamle dager var skikk og bruk at alle mann skulle være i gjestebud på julaften når de var kommet fra kirken, ingen skulle sitte hjemme alene, enten skulle man by gjester til seg...
Tjuetredje desember: Hodeløs
Satt man hodeløs ved julekveldsbordet var en «feig», altså ikke feig i vår forstand, men gammel betydning. Han eller hun kom ikke til å oppleve neste jul. Det var en jul på en prestegård. Tjenestejenta sa hun ville se hvem som var ute. De hørte alle at noen kom fram...
Tjueandre desember: Tante Død
Engstelse er noe vi alle kjenner til, men kanskje ikke så til de grader som jenta i følgende fortelling. Og som et selvoppfyllende profeti går hennes angst i oppfyllelse. Det var en gang en jente som bodde sammen med sin familie i en stor mørk skog. Hun var stor nok...