av fortellerkunstner | mai 3, 2022 | Daniel døde 11. mai 2016
Kroppen oppløser seg og blir til plommesyltetøy Du blir aldri gammel du, mamma! Kroppen knirker og knaker Spraker Den er et ufrivillig personalseminar med HMS saker, for hør bare: Huden rynker, rykker og ryker Haker som Hafjell Brystene deiser, disser, denger Som to...
av fortellerkunstner | mai 3, 2021 | Daniel døde 11. mai 2016
På denne dagen for fem år siden, levde han fortsatt. Daniel feiret sin siste bursdag. Døde syv dager senere. Å miste noen nær er å være i et område hvor man fortsatt kan høre skritt, trykket i stemmen, lukten, samtidig som man vet at det blir med det. Alt er nå...
av fortellerkunstner | mai 3, 2020 | 1001 fortellinger, Daniel døde 11. mai 2016
I dag ville han ha feiret sin 34 års dag. Han døde. Jeg har tenkt at jeg egentlig aldri fikk sagt farvel, for helt fram til det siste var det som om det likevel ikke skjedde. Jeg satt der ved sengen og så ham dø. Men jeg kunne aldri tro det. Det er nesten så jeg ikke...
av fortellerkunstner | mai 3, 2020 | Daniel døde 11. mai 2016, In English
Today he would have celebrated his 34th day. He died. I have thought that I never really said goodbye, because until the very last it seemed as if it never happened. I sat there by the bed watching him die. But I could never believe it. I can’t believe it now....
av fortellerkunstner | mai 3, 2019 | Daniel døde 11. mai 2016
Det er tredje mai, årets såreste dag. For trettitre år siden fødte jeg han, en gang mellom drapet på Olof Palme og ulykken i Tsjernobyl. Jeg gråt mye, for jeg var redd det skulle skje han noe. Han ble lagt på en spesialavdeling fordi han hadde kramper, epilepsi sa de....
av fortellerkunstner | mai 11, 2018 | Daniel døde 11. mai 2016
Hver dag går jeg dit, iallfall nesten hver dag. Jeg prøver å gå dit hver dag. Men jeg tenker ikke på det som skjedde den 11. mai 2016. Jeg kan fortelle om det, men å virkelig gå inn det er en realitet som fortsatt oppleves for brutal. Enlarge Enlarge Jeg kan fortsatt...