mandag, september 16, 2019
Home Blog Page 760

Fortellerarrangement på HiOA 5. mars #37

0

Alle arrangementer har gratis inngang.

Det blir tre fortellerforestillinger spredt utover dagen den 5. mars.

Først på dagen, morgenen, kl. 0900 blir det fortellerfrokost med studenter fra muntlig fortelling 2.
Tittel: Skjebnens symfonier
Sted: Fyrhuset /Kafe Deilig Pilestredet 52
Programmet har en varighet av ca. 2 timer, men man kan komme og gå som man vil.

Kl. 1130 framføres fortellerforestillingen ”Harald – en konge med bart”

kongenmedbart

Her fortelles historien om Harald Hårfagre, en magisk, politisk, historisk og humoristisk fortelling. Historiske rykter forteller at vi alle stammer fra Harald, en guttunge som ble oppdratt av en kjempe på Dovre og som vant slaget i Hafrsfjord i 872. Fortellerforestillingen blir framført av tre masterstudenter: Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød, Thor-Andé Walløe og Synne Sagstad Imeland.
Manus: Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød, Thor-Andé Walløe, Synne Sagstad Imeland og Mimesis Heidi Dahlsveen.
Regi: Mimesis Heidi Dahlsveen
Varighet: 50 minutter
Sted: Pilestredet Park 35

Kl. 1900 har vi fått storfint besøk av den britiske fortelleren Ben Haggarty som fremfører ”The Blacksmith at the Bridge of Bones”. Ben Haggarty er en av foregangsfigurene når det gjelder renessansen i muntlig fortellerkunst som satte i gang for over 30 år siden. Les mer om Ben her.
Varighet: 1 time
Sted: Pilestredet 32.

For mer info, kontakt Mimesis Heidi Dahlsveen (heidi.dahlsveen(at)hioa.no)

Harald – en kollektiv tekst #36

0

En av de interessante prosessene rundt skapelsen av ”Harald – en konge med bart” er hvordan vi artikulerer fram en felles fortelling. Det er tre stykker som forteller den samme fortellingen og for meg er det viktig at de har en felles fortellerstemme, videre er historien vi tar utgangspunkt i, en historie som har mistet sin kulturelle og historiske kontekst og som da har en form som ikke trenger igjennom i dag.

Prosessen mot en fortellerforestilling har vært slik. Materialet som har vært utgangspunktet ble delt inn i emner og temaer. Hvert emne ble behandlet for seg og jeg fant annet materiale knyttet til dette emnet, det kunne være folkeeventyr som har samme tema eller tolkningsmateriale der det var mulig, eller annen relevant teori.

Materialet ble lest igjennom i fellesskap. Basert på lesningen improviserte fortellerne, ved hjelp av ulike verktøy som gjenstander eller fokus, som nå sitter dere på stoler eller går i sirkel, fram en fortelling. Denne improvisasjonen ble gjenstand for opptak som så ble transkribert. Etter transkriberingen satte jeg sammen tekstene og ga det en struktur og form som dannet utgangspunkt for videre arbeid.

På den måten får et ansvarlig eierforhold til forestillingen.

Bøygen intervju 2. Runde #35

0

I motsetning til forrige gang, stilte jeg kun 3 spørsmål denne gangen.
Hva fungerte godt for deg?
Deltaker 1: Med øvelsene i dag?
Meg: Med opplegget i dag.
Deltaker 1: Å se gjennom….. Å bruke bildene for å se nye veier og nye landskap og plutselig dukker opp nye… man tenker at man skal dra inn sine egne erfaringer.. da blir det en morsom crossover av eventyr jeg har hørt og det jeg har opplevd. Jeg reiser tilbake i tid fordi kortene er tidløse men også litt gammeldagse. Det blir på en måte et parallelt univers. Du er både betrakter og ser deg selv i ditt eget eventyr, samtidig som du spiller deg inn i det. Det funker bra med å ha et konkret bilde.
Deltaker 2: Egentlig samme som deltaker 1 sa. Få de bildene. Jeg syns det er veldig…. I hvert fall den øvelsen hvor vi fikk kort. Vi måtte bruke kreativiteten og flette det inn. Alt det med kortene.
Deltaker 3: Jeg likte å jobbe litt sånn fysisk. Bruke rommet, være var de andre, blikket litt inn og ut. Spennende å koble fortellinger på det ikke kommunikative. Kroppsbruken.
Deltaker 1: Det med at vi la kortene rundt i rommet hvor vi på en måte syns at de assosiasjonene hørte hjemme. Plutselig så jeg en hel verden. Også var det litt rart fordi, vet ikke om vi la så veldig mye merke til det men, vi har det samme referansegrunnlag, vi har vokst opp i mye av det samme. Så var det slik at de kortene vi hadde lagt, nesten hørte sammen. Sånn ubevisst har vi lagt dem der, vi har en følelse av at der må fuglene være og der er døden… hun syke var der. Det er alltid å spennende å se om det er , er det tilfeldigheter, eller er det rett og slett at vi er for like? Jeg vet ikke. Det er spennende å se. Hvordan vi krysser hverandre.
Hvor kom fortellingene fra?
Deltaker 3: Det var interessant, jeg tenkte litt på det, dette er en type øvelse som fort kan stimulere litt sånn dype ting kan jeg forestille meg. Jeg ventet at det skulle dukke opp historier som er litt meningsfulle for meg. Det dukket ikke opp det i det hele tatt. Det var morsomme historier, men det var ikke avgjørende viktige historier.
Meg: Men det kom fra kortet?
Deltaker 3: Ja.
Deltaker 1: Du sier hvor kom historiene fra. Hvor kom jeg på de kuene som plutselig fulgte etter meg? Fossen, kua, det var den derre med han som gikk på den planken over de fjellene. Den der hvor du må bruke en løsning på hvordan du skal komme deg fra et sted til et annet uvisst av hvilken grunn. Så kom den der hvor jeg måtte komme meg fra et sted til et annet og det var veldig gøy når dere ga meg kortene. Med gullballen og homotroll, det hadde jeg aldri funnet på.
Deltaker 2: Jeg fikk det vel egentlig fra det bildet da.
Hva tar du med deg videre?
Deltaker 1: Jeg tar med meg videre temposkifte, jobbe med å bruke bilder, kan klippe ut av ukeblad whatever, bare noen bildeting uten tekst. Kanskje samarbeid med en annen som skal gi meg kort mens jeg står, bare for å utfordre meg, på å twiste historien min. Jeg står litt fast nå med to historier jeg jobber med. Det hadde vært fint å ha noen sånne kort så det skal jeg prøve på framover nå. Å få kort uten å vite hva jeg får.
Deltaker 2: Jeg kommer til å ta med meg videre kanskje dette her med gjentakelser. Syns det var interessant at lissom, at det kan bli veldig fint, poetisk uten at man bruker så mange fancy ord. Det er enkel måte å gjøre det på.
Deltaker 3: Ja, det var godt sagt, at jeg tar med eller kanskje eksperimentere med ett sånt fortellergrep ad gangen og overdrive. Nå skal jeg bare fortelle en sekvens av historien min og overdrive bruk av gjentakelser. Eller bevegelser eller tonefall. Altså overdrive en bestemt ting og leke med den. For å oppdage kanskje noe nytt eller et annet uttrykk eller en annen måte å fortelle en historie på. Ellers igjen likte jeg bruk av rommet tror jeg. Koble historie og rom. Bilder på forskjellige steder i rommet. Gjøre det på en lang historie kanskje, bilder, tegninger, går i historien til det stedet, der er slottet.
Deltaker 1: Nå fikk jeg en ny ide. At ikke sant, det der med å kombinere gulvet, forflytning, med gjentakelser, at du kan få, det blir en dans, det blir en romforflytning, det blir en annen rytme.