Home Blog Page 619

Da har det løsnet

0

Jeg har vært lite motivert i forhold til eget prosjekt med en slags ”jubileumsforestilling” neste år. Jeg har hatt en følelse av hva det skal dreie seg om, men har manglet en slags fellesnevner som kan binde det sammen.

Bakgrunnen er at jeg ønsker å skape en narrativ hendelse som drøfter fortelleren og fortelling i tradisjon og samtid, foreløpig er det kalt ”Jeg er Mimesis”, men lengre har jeg ikke kommet i prosessen utover å tenke på noen ideer som burde være en del av det. Det vil si noe har jeg tenkt på og noen prosesser er i gang.

boklansering1

Jeg vet at jeg vil ha følgende prosesser og hendelser:

– Fabulistens tidløse time – lytterne bestemmer på forhånd hva programmet skal bestå av – besøke ulike kontekster
– Post kort – motta og sende postkort
– Omvendte intervjuer – få fremmede og kjente til å intervjue meg
– Illustrasjoner som dokumentasjon – ta med meg illustratører som dokumentasjon på hendelser
– En større forestilling innenfor en dokumentarisk installasjon

boklansering

I går var jeg på boklansering. Men egentlig begynte prosessen på onsdag da jeg fikk besøk av tre masterstudenter som ønsket å arbeide med fortellerkunst. Vi drodlet litt og jeg fikk noen ideer. Men det var altså i går ideen kom virkelig til meg. Mot slutten av boklanseringen ble jeg stående å drikke vin med Venke og Åshild, vi drakk altfor mye vin. Venke fortalte om sine bilder av sko…..
Selvfølgelig det er sko som skal binde det hele sammen, sko er jo et fantastisk symbol på muntlig fortellerkunst, det er et magisk element i mange fortellinger, det vandrer som fortellingen og det er personlige fortellinger. Hvem har vel ikke en sko fortelling.
Nå ivrer jeg, dette er noe jeg både kan arbeide med masterstudenter og noe jeg binde mitt eget konsept med!

Characters from Norwegian folk legends part 12 #folkloreThursday

0

Another Thursday and a new round with a list and some explanation concerning characters in Norwegian folklegends. The characters comes in alphabetic order according to their Norwegian name.

Roperern – translated to ”The cryer”.

It is possible ”ropern” is the same as ”utburden” which will be mentioned later.
“Roperern” is the voice and the screams of a child born and killed by its parent in secret. It would be buried in a place where noone was supposed to find its dead body. “Roperen” is the voice of the dead child. It could call on his mother, and change the voice from sounding like a rooster to a neigh like a horse.

Sjoogosse
There is no description on how this creature looked like, but he seems to something like “Nissen” or “draugen” mentioned earlier. He lived in homes where fishing was main income. He had to have quiet surroundings when he was home and not out on the sea. If he was upset he could stomp so the whole house shook. When he disappeared and was long gone, it was a sign of good fishing.

Sjoorm/Seaserpent/Sea‐monster
This creature lived in both freshwater and saltwater and descriptions are particularly strong around how a dead sea serpent emits a terrible odor.

The sea serpent could travel from one river to the sea where it then made
tracks like a plow. It is described as extremely long, often black and with a long
(black) mane.

One could see it in good weather. The head was large with large jaws, and the head was about half a meter above the water. A sea serpent could shut boats and ships inside the fjords. To get away from it, you could cut your finger and the monster would stop to lick the blood.

Blogglistenhits

En manual i å forstå troll – det eksotiske

0

Det er noe eksotisk over denne varianten av folkeeventyr, AT314. Her finner du titler som ”Jomfruen fra Rabialand” og ”Den unge ridderen fra Afrika”. Og ikke nok med det, her spyr jøtulene ut store klyser av kjeften.

Her finner du også rom du ikke får gå inn, men du gjør allikevel og så har du kjennetegnet på denne typen fortellingen ”den magiske flukten”. Du kaster gjenstander over skulderen, tilsynelatende søppel, ville vi sagt i dag. En halvtom flaske, en stein eller en nøtt. Med søppel i lomma, rir du av gårde på et menneskesnakkende dyr. Saken er jo disse gjenstandene ikke er hva som helst, de er magiske, for kaster du det over skulderen blir de til en skog, et hav, et ildhav. Alt det som kan hindre det forfølgende trollet å ta deg igjen.

Og det snakkende dyret er likeledes magisk, det er forgjort person, en gutt, en prins. Har du det store motet til hugge hodet av han, vil du forstå.