I dag ville han

I dag ville han

Det er tredje mai, årets såreste dag. For trettitre år siden fødte jeg han, en gang mellom drapet på Olof Palme og ulykken i Tsjernobyl. Jeg gråt mye, for jeg var redd det skulle skje han noe. Han ble lagt på en spesialavdeling fordi han hadde kramper, epilepsi sa de....
Dette er også en dag

Dette er også en dag

Hver dag går jeg dit, iallfall nesten hver dag. Jeg prøver å gå dit hver dag. Men jeg tenker ikke på det som skjedde den 11. mai 2016. Jeg kan fortelle om det, men å virkelig gå inn det er en realitet som fortsatt oppleves for brutal. Enlarge Enlarge Jeg kan fortsatt...
Da han ble født

Da han ble født

Dette er dagen da Daniel ble født. I dag ville han ha blitt 32 år. Han tar mye plass i et indre liv. Jeg tenker mer på han nå enn da han levde. I mine fantasier er han noen ganger barn og noen ganger voksen, men han blir aldri gammel. Jeg kan ikke dikte han videre,...
Jeg kan ikke glemme

Jeg kan ikke glemme

Jeg sitter her i en stol, en kontorstol etter Daniel. Jeg har sittet i den i over et år nå, selvfølgelig til og fra, men framfor dataen sitter jeg i den. Jeg tror jeg mer eller mindre har visket ut hans avtrykk i setet og lukten av han har forsvunnet med timene....