Min kilde til denne fortellingen er blant annet: «ARKIV FÖ R NORDISK FILOLOGI, UTGIVET MED UNDERSTÖD AV AXEL KOCKS FOND FÖR NORDISK FILOLOGI SAMT STATSBIDRAG FRÅN DANMARK FINLAND NORGE OCH SVERIGE» Opprinnelig er fortellingen å finne i Flatøyboka.
På et bortgjemt nes lå det en bortgjemt gård. Der bodde det en mann og kone, deres sønn og datter og en trell og en trellkvinne. Datteren var en dyktig og klok ung kvinne. Sønnen var en tøysekopp og fult av ungangstreker. Mannen, bonden, var en stille kar, men kona sto for det meste på gården. De hadde også en trell og en trellkvinne på gården. Bonden hadde også en jakthund ved navn Lere.
Ut på høsten døde arbeidshesten. Den var fet og kunne brukes til mat, så trellen slaktet og flådde hesten. Men da trellen skar av lemmet, kom sønnen løpende. Han grep den og sprang inn i huset hvor moren, datteren og trellkvinnen satt. Han svingte den rundt og sa: «Den svære dingsen her skulle du vel ha likt å ha mellom lårene dine, trellkvinne?» Trellkvinnen lo, men datteren fnøs og ba broren om å kvitte seg med den avskyelige dingsen.
Kona hun reiste seg opp, snek seg bort til gutten og snappet den ut av hendene hans. «Den skal nok komme til nytte», sa hun. Hun fikk den tørket og deretter pakket hun den inn i et linklede med løk og andre urter så den ikke skulle råtne og så la hun den ned i en kiste.
Fra da av var dette den nye helligdommen i huset. Hver kveld tok hun den fram og sa en regle til den. Hun vente hele sin tro mot den. Og etter hvert måtte hele familien delta. Hun bar den inn og alle måtte holde den i sine hender og si en regle til den.
Så gikk tiden og en kveld kom det en båt til stedet. Tre menn iført grå kapper gikk i land og kom til gården. De kalte seg alle for Grim. De kom til gården og gikk inn og satte seg. Datteren på gården kom bærende med et tent lys og hilste på mennene. Hun studerte mennene, spesielt den ene. Hun så på han og sa: «Jeg ser gull, gulltråd på kappen, jeg vet nok hvem du er.» Og den ene mannen svarte: «Så ikke si mer, du som er så klok.» Inn kom bonden og satte seg i høysetet. Sønnen satte seg ved siden av sin far og datteren ved siden av sin bror. Det ble dekket til med mat og trellene satt seg litt lenger ned.
Så kom kona med sin kjære Volse i armene. Hun gikk opp til mannen og la den i skjødet på sin mann og sa: «Gi styrke Volse, bonde be til Volse!» Bonden tok i volse og sa: «Ta i mot min ofring Volse» og så ga han den til sønnen. Sønnen grep om Volse, svingte den i været og mot sin søster og sa: «La Volse ligge hos bruden, hun skal gjøre den våt i natt.» Deretter ga han den til sin søster. Hun tok forsiktig i den og sa: «Jeg følger skikken i dette huset, selv om jeg nødig vil» og slik fortsatte det med både trell og trellkvinne. Vel, trellkvinnen tok den meget ømt i mot, klappet den og trykket den mot sitt bryst og hun hvisket: «Om vi bare kunne dele leie i natt. Da skulle jeg ha drevet han i meg.» Så sendte hun Volse til gjestene som sa at maken hadde de ikke sett, et nakent lem som ble sendt rundt. Og da tredjemann fikk det, hev han lemmet på gulvet og hunden Lere snappet det til seg og sprang ut. Kona ble fortvilet og tok det hardt og ville vite hvem gjestene var. Gjestene hev av seg sine grå kapper og der sto kongen, kong Olav. Han fikk omvendt dem alle, selv om kona tok det meget hardt.