Nassredin Hodja var syv år gammel. Han var på vei til skolen med en sekk med bøker. På veien traff han på tsaren som gikk utkledd. Tsaren likte å gå slik blant folket, uten tjenere og ugjenkjennbar.
Tsaren snakket til Hodja.
«Hvor er du på vei, gutt?»
“Jeg skal til skolen, min herre.”
«Ta denne gullpengen og kjøp deg noen godt.»
«Det kan jeg ikke. Min far vil spørre hvor jeg har fått tak i det godteriet og så vil han slå meg.»
«Bare ta den. Fortell han at tsaren har gitt deg den.»
«Han vil ikke tro meg.»
«Hvorfor ikke?»
«Tsaren ville aldri finne på å gi bort en gullmynt. Om du ga meg en sekk med mynter, da ville han tro meg.»
Tsaren velsignet guttens visdom og ga han en sekk med penger.