Det var det en artikkel om en mor som hadde reagert på en tigger utkledd som nisse, sittende utenfor en kirke. Moren har tatt bilde av tiggeren og sjokkert lagt det ut med tekst på FB, du vet gapestokken for de som hevder at enhver mening skal ytres fordi ytringsfriheten er en rettighet uten ansvar. Til avisen sier moren: ” – Jeg reagerte fordi jeg har barn selv. Mitt barn tror på julenissen, og er av den oppfatning at nissen er verdens rikeste siden han kan lage gaver til alle barn i verden. Derfor mener jeg at når en tigger møter i nissedrakt på selveste julaften, vil det gi et inntrykk til barna om at nissen må tigge til seg penger for å kunne ordne gavene. Ingen barn tror at nissen er fattig, forklarer Peelen.”
Jeg tenker at hennes barn har da jammen godt av å se en nisse tigge, om det har blitt flasket opp med troen på at nissen er kapitalens keiser. OK, det er sikkert mange oversettelser her som har falt bort fra da moren så nissen til en artikkel i avisen, men jeg om jeg forholder meg til kun artikkelen, tenker jeg at det er bra at dette barnet får se virkeligheten selv i jula. Om barnet i det hele tatt kobler det slik moren påstår, for det kan høres ut som om moren skyver barnet fram som et påskudd for egen mening. Julen er den tiden de økte forskjellene trer enda tydeligere fram. Den tiggende nissen er en gave i en juletid som er pakket inn i glanspapir, ribbefett og innkjøp som slår rekord hvert eneste år.
Hvilke verdier tenker moren og hennes like at en tiggende nisse tramper på? Julebudskapet? Barnetroen? En tiggende nisse framfor en kirke er kanskje denne julens viktigste symbol. Det spiller ingen rolle hvor mye gledens budskap man ønsker å trekke ut av denne tiden, denne gleden har for lengst druknet i harde pakker, plast til havet og byttelapper.
At barn knytter nissen til noe som er rik eller fattig, er i det hele tatt en forunderlig tankegang. Jeg tror ikke barn verdisetter nissesymbolet på den måten. Uansett er utsagnet et fokus på verdispørsmål. For hva handler egentlig julen om? Gjennom nyheter blir det formidlet om rekorder i bruk av kredittkort som om det er en målestokk for verdier, det ligner barnets tro på at julenissen er den rikeste i hele verden. Da er det symbolsk fint å se en tiggende nisse.
De tre som møttes i kirken.
Det var engang en skjeggete bukk som klarte å komme seg inn i kirken. Folk som kom forbi i snøføyka hørte merkelige lyder fra kirken. En gammel kone løp andpusten inn på kjøkkenet på prestegården og fortalte kokka om dette. Kokka fortalte det til prestekona, som gikk inn til presten og fortalte at djevelen var i kirken. Klokkeren var på besøk hos presten denne dagen. Han og presten satt og spilte kort, da kona kom inn. De ble begge hvite i ansiktet.
Du får ta noe lys og gå bort til kirken og se etter du, sa presten til klokkeren. Nei, sa klokkeren, det er nok bedre at far går dit, det står jo mer respekt av ham. Klokkeren var ikke særlig ivrig etter å gå dit.
Er du redd? spurte presten. Nei, det var ikke klokkeren. Men kan vi ikke gå begge to, spurte klokkeren, det er så stusselig å gå alene. Dette ble de enige om.
De tok hver sin lykt som hadde dunkle grønne glass. Mannfolka strammet seg opp som de best kunne. De gikk av gårde i den mørke ettermiddagen mot kirken og da de kom til kirken hørte de noen vandre mellom benkeradene.
Gå du først, sa presten. Nei, gå du først sa klokkeren og rygget bakover. Er du redd? hvisket presten og dyttet til klokkeren som ramlet inn i kirken og skumpet bort i bukken.
Bukken var ikke så sikker han heller. Men han ville forsvare seg i det lengste. Dessuten var han blitt sint når han ikke fikk vandre i fred. Han reiste seg for å dytte klokkeren ut igjen, men traff lykten som knuste og gikk i tusen biter.
Så stod de der i mørket alle tre, og alle tre tenkte nok det samme: Her var det best å komme seg vekk som fort råd er. Alle tre løp mot døra. Bukken ville verken være sist eller bakerst. Han sprang på, mellom beina til klokkeren, som falt og landet på bukken og red han som en hest. Bukken ble ikke mindre redd og løp avgårde. Klokkeren som trodde at han nå foretok sin siste reise, ropte til presten: Farvel Far, han tok meg. Så gråt han, mens han holdt i bukkens ragg.
Du må korse deg, ropte presten og løp det forteste han kunne etter. Han ville da redde et av sine soknebarn. Skal djevelen ha klokkeren, skal det jammen koste han dyrt, tenkte presten og løp på.
Det kan være at de løper der fortsatt.