I dag er det dagen for det formelle rundt arveoppgjør. Jeg har omsider fått fullmakten til å sette meg inn i hans formue og gjeld, så her må jeg først besøke skatteetaten, så banken og byfogden.

Venner er tittelen på dagens innlegg. Jeg sa det i bisettelsen og jeg sier det her, venner er nok det som formet Daniel mest. Jeg blir stolt av Daniel når jeg ser bilder av hans venner, der framstår han som en verdensborger, en som satte pris på venner på tvers av de kulturelle stengsler som måtte være. Fire av dem talte i bisettelsen.

Først ute var Mayurathan, en av de aller beste, eller kanskje den aller beste vennen i Daniels voksne liv. De ble kjent med hverandre på VGS og var siden et radarpar. De bodde sammen da Daniel flyttet tilbake fra Nederland og før han flyttet sammen med Alex. Mot slutten tror jeg Mayurathan var et slags fristed for Daniel. Han var en fyr han kunne besøke uten å snakke om sykdom og ”bare” spille Xbox med.

Deretter var det Raluca, en god venninne fra Romania som Daniel ble kjent med i Nederland. Da Daniel ble syk kom hun stadig til Norge for å støtte han. En uendelig sjenerøs kvinne som som tok med seg gaver og sjokolade og hundrevis av fremkalte bilder til bisettelsen.

Joakim, jeg smiler når jeg tenker på vennskapet mellom Joakim og Daniel. De ble kjent med hverandre da de var syv år gamle. De viste seg at vi var naboer og de to guttene havnet i samme klasse på skolen. Jeg har en haug fortellinger om de rare tingene de gjorde, som å kommentere fotballkamper selv på TV, når de var misfornøyd med fotballkommentatorene, eller om dokumentfilmen de laget om Muskatt, katten til Joakim.

Sheila, jeg tror hun var Daniels betrodde venninne. De to kunne vandre sammen hjem fra skolen og dele tanker som to gode venner. Begge to gikk på St. Sunniva og Foss, og beholdt vennskapet til Daniel døde.

En dag da Daniel hadde fått anfall, så insisterte han på å bli skrevet ut. Han ville for alt det var verdt, dra på hytte med venner og stå på ski. Da betød ikke helsen hans så mye. En årlig tradisjon som legen måtte gå med på å la han få gjøre. Alex var bekymret, men jeg tror turen betød såpass mye for Daniel at det overskygget alt.

I dag skal jeg treffe Emmanuel, en av Daniels venner fra St. Sunniva som egentlig bor i USA. Han har en gave til Daniel som Isak skal få.

Comments

comments