
Det er ikke alltid jeg er så utålmodig som når jeg strikker. I metaverset kan jeg holde på en heldag med å prøve å få til detaljer i et bilde. Lage statisk animasjon, sette sammen en avatar og sette sammen en kontekst for avataren.

Jeg springer mye i dette innlegget. Tilbake til den strikkede kjolen som kommer til å bli varm, der den er laget i ull. Jeg visste jeg ville ha en flette ganske høyt opp på kjolen og begynte med den, den la grunnlaget for resten av kjolen, hvor jeg strikket etter mål jeg tok av meg selv ettersom jeg strikket. Det er altså en kjole jeg ikke kan gjenta, for å si det på den måten.

Så var det vår, ja, lengter etter vår, men det er vel litt tidlig, vinteren er fortsatt her, og mandag får jeg kjenne på det. Da skal jeg begi meg opp til Frognerseteren og vandre ut i skogen. Gleder meg ikke! Denne ufrivillige vandringen skyldes nemlig Vår. Jeg skal inn i skogen for å øve på forestillingen Vår. Den settes opp igjen i februar, på engelsk og digital. Sist Kristin og jeg gjennomførte den var i juli 2021, produsert av Adverse Camber.
Du kan lese mer om det her, og bestille billetter. Før forestillingen drar jeg til Danmark, (om covid vil) for å ha forestilling og kurs der.
Ha det godt så lenge.