Vår første fysiske samspill

Fredag hadde vi vår første fysiske forberedelse til forestillingen Vår. Jeg skulle øve hos Kristin og fram til henne var det en reise jeg ikke var forberedt på. Dokumentasjon, dokumentasjon er viktig når man arbeider med kunstnerisk utviklingsarbeid og for det trenger man utstyr. Jeg skriver riktignok feltnotater, men gjør også lydopptak, noen ganger video-opptak og så tar jeg foto. Så jeg dro med meg en liten trillekoffert fylt med kameraer, objektiver og lydopptaker. Og når jeg skriver en trillekoffert, så tenker jeg på den kofferten som har små hjul og som elegant triller bort over et flatt gulv.

Jeg visste at Kristin bodde landlig til i Oslo by, men ikke at det var en bratt glatt bakke og en snødekt smal sti for å komme seg dit. Ja, hun bor midt i skauen. Saken er at hun bor jo helt fantastisk til og jeg kjente på at nå har jeg grodd fast i en by med butikker på hvert hjørne. Jeg fikk et kultursjokk, først og fremst fordi jeg er blitt så byfast, noe som har blitt forsterket med koronaen hvor jeg «slipper» å bevege meg til andre steder enn det som er rett utenfor døra.

Uansett, øvingen var fin og søkende. Kristin er dyktig, men også ny inn i prosjektet, så vi må bruke tid på å finne fram til noe sammen. Det er viktig for meg at en ny komponist/musiker ikke skal overta konseptet til en annen, men komme inn med sitt. Dette gjør at jeg endrer meg, må lytte på en ny måte og forme materialet annerledes. Videre er det godt over ett år siden jeg fortalte fortellingen, og jeg har endret meg siden sist, samfunnet har endret seg og dette påvirker hvordan fortellingen kommer fram.

Nå arbeider vi først og fremst mot fortellerfestivalen, deretter går vi i gang med en internasjonal, digital versjon av materialet. Fortellerfestivalen er i mars, og den digitale versjonen vil være i mai.