Prinsesse Amen – Ra levde rundt 1500 år før Kristus. Da hun døde, ble hun lagt i en utsmykket trekiste og begravd dypt i et hvelv i Luxor, ved bredden av Nilen.
I slutten av 1890-årene, var fire rike unge engelskmenn på besøk i utgravningene i Luxor. Disse fire ble invitert til å kjøpe en utsøkt mumie som skulle inneholde rester av prinsesse Amen-Ra. Alle fire var interessert i dette og de kastet lodd om hvem som skulle være kjøperen. Mannen som vant betalte flere tusen pund og fikk kisten fraktet til sitt hotell. Noen timer senere ble han sett gående mot ørkenen. Han kom aldri tilbake.
Den neste dag, ble en av de andre tre mennene skutt av en egyptisk tjener ved et
uhell. Hans arm var så alvorlig såret den måtte amputeres. Den tredje av de fire, tapte alle sine penger ved at hans bank gikk konkurs. Den siste fikk en alvorlig sykdom, mistet sitt arbeid og endte opp som en fattig gateselger.
Til tross for dette, nådde kisten England (den forårsaket en rekke ulykker
underveis), hvor den ble kjøpt av en forretningsmann i London. Etter at tre av hans familiemedlemmer hadde blitt skadet i en bilulykke og hans hjem skadet i en brann, donerte forretningsmannen kisten til British Museum.
Da kisten var i ferd med å bli losset fra en lastebil på museets gårdsplassen, gikk lastebilen plutselig i revers og traff en forbipasserende. Deretter, i det kisten ble løftet opp trappa av 2 arbeidere, falt den ene og brakk beinet. Den andre, som hadde vært ved god helse, døde plutselig to dager senere.
Men det var først når prinsessen ble installert i den egyptiske rom i museet, at problemene virkelig startet. Museets nattvakter hørte ofte panisk hamring
og hulking fra kisten. Andre utstillings gjenstander i rommet ble ofte kastet rundt
om natten. En av vekterne døde på vakt, de andre sluttet. Ingen av de ansatte ville lenger gå i nærheten av kisten. En besøkende hadde berørt ansiktet som var malt på kisten, for å tørke bort støvet som lå over hele kisten. Like etter døde et av hans barn av meslinger.
Med største forsiktighet ble kisten fraktet ned i kjelleren. Tydeligvis ikke forsiktig nok. En av hjelperne ble uhelbredelig syk og han som hadde ledet flyttingen, ble funnet død liggende over sitt skrivebord.
Nå fattet avisene interesse for saken. Men også disse skulle rammes, en fotograf som hadde tatt bilde av mumiens ansikt, ble hjemsøkt av mareritt. Han ble rett og slett gal og endte med å skyte seg selv.
Museet solgte mumien til en privat samler. Han forsøkte å drive ut kistens forbannelse ved hjelp av Madame Helena Blavatsky, en velkjent okkultist. Men da hun så kisten, ba hun eieren om å kvitte seg med den. Det var ingenting hun gjøre mot dens krefter.
Det var derimot ingen som ville ha mumien. Etter en kontinuerlig rekke av ulykker og dødsfall i over 20 år, var mumien godt kjent.
Omsider var det en amerikansk arkeolog som fattet interesse for kisten. Han avviste omstendighetene rundt kisten som tilfeldigheter og overtro. I april 1912 eskorterte den nye eieren sin skatt ombord i en glitrende, ny White Star liner som skulle legge ut på sin å sin jomfrutur til New York.
Natt til 14. April, lå prinsesse Amen – Ra på bunnen av Atlanterhavet. Navnet på skipet var Titanic.