Vi har hatt prøveforestilling og det er en del som gjenstår. Etter den første prøveforestillingen vi hadde onsdag og kommentarer fra publikum, må vi se nærmere på:
– Balansen mellom (for mye) musikk og (for mye) fortelling
– Passe på sarkasmen
– Gå rundt og rundt (som jeg gjør i et stort strekk), kan jeg endre retninger
– Utvide enkelte fortellerdeler, spesielt der det forsvinner over i overganger
– Plassering i rommet, det ene hjørnet blir brukt mye
– Tørre å gå mer inn i det sentimentale (denne er det uenighet om)
– Finne steder med felles puls mellom forteller og musiker
Det er sårbart, men viktig å vise det som ennå ikke er på plass. Jeg er ikke et generalprøve menneske, da er det bedre med prøveforestilling fordi det nettopp fortsatt er prøver. Det er jo generalen også, men da er forventningen at det bør være ferdig.
Det er viktig med tilbakemeldinger, selv om jeg opplever det som smertefullt. Jeg kjenner et behov for å forsvare valgene, men biter meg selv i leppa og tenker at lytterens betraktninger er mer relevante enn mine selvopptatte behov.
Ask og Embla var to trestammer som fikk vilje, farge, lyder, tanker og bevegelser av gudene. Jeg tror at menneskene ble skapt i det norrøne verdens bildet fordi gudene trengte noen som kunne fortelle om dem. Da må jeg lytte til de norrøne mytene, slik at jeg kan lytte til medmenneskers ord uten å overtolke dem i den verste retningen.
Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.