Da de 91 konfirmantene gikk ned trappa i rådhuset i går, brast jeg nesten. Det er som et naturfenomen inne i deg, jeg kan ikke beskrive det på en annen måte. Istiden er over og arr og fossiler ligger der og venter på en tur til å oppdages og vekkes til live.
Daniel var ikke der på den tiltenkte plassen for å hilse sin bror velkommen til de voksnes fremmede verden. Isak gikk sin konfirmant runde med alvor. Han satt pent i rekken og deretter tok han i mot sitt bevis med en kraftig nikk med hodet.
Sandra har også gått bort, teatermetodikkens mester. Hennes hår rakk lengre enn mitt, alltid vakkert dandert over en meget høyreist nakke. Jeg kjente henne ikke godt, men jeg vet hun brydde seg. Femtende mai skrev hun kort til meg. ”med deg, i hjerte.”
I går tømte vi Daniels kamera for bilder. I dag skal vi fortsette med å tømme Alexandras og hans leilighet. Alexandra legger hans eiendeler ned i tomme esker, for å sorteres en gang i framtiden.