I januar våkner man eller ihvertfall jeg med en slags fornyet optimisme. Det er som om man har fått en ny sjanse “som rein og ubrukt står” som Prøysen sier. Det er nå tidlig på morgen og ute er det en eller annen rakett som fortsatt suser og piper i lufta. Jeg er et A menneske og syns det å stå opp senere enn kl. 0500 er en uting. Så tidlig om morgen er det en stillhet og ro, jeg har ingen lyder rundt meg, bortsett fra de som naturlig tilhører akkurat den tiden.

Presten og tjenestegutten
Eventyr og segner Folkeminne frå Romsdal ved Olav Rekdal

En prest hadde det med å gå ut på kirkegården om nettene. Folk undret seg på hva han ville der og tjenestegutten bestemte seg for at han ville venne presten av med det. Når natten kom dro han på seg en hvit skjorte og så gikk han til kirkegården og satte seg på en grav.

Etter en liten stund kom presten. Han gikk bort til gutten og spurte hva han hette. Men gutten svarte ikke. Presten spurte han en gang til, men gutten svarte ikke nå heller. Tredje gangen sa presten: “Jeg spør i Guds navn hvem er du?” Men gutten ville ikke svare. Da tegnet presten en ring i jorden rundt han. Og nå begynte gutten å synke ned i jorda. Han prøvde å skrike, men fikk det ikke til. Da presten var kommet helt rundt han med staven, var gutten under jorda. Og ingen har sett han siden.