Du kan for øvrig høre en gammel Podkast om fortellingen her.
Studentene skal fortelle på gruppe, det vil si at de arbeider med formen hvor de har litt teaterkor og litt band mime (som ikke jeg lærer dem, men som noen av dem allerede kan) og er rene fortellere. Da folkeeventyr allerede er forutsigbart, må de arbeide med formen på formidlingen, slik at denne ikke blir like forutsigbar.
Så hvorfor Lurvehette? Flere spør meg om moralen i dette folkeeventyret. Jeg har ikke så stor tro på moral, jeg mener at fortelleren ikke skal utdype en moral, for lytteren skal selv trekke ut sin lærdom av fortellingen. Det kan være at noen blander moral, med hensikten. Så hvorfor skal man fortelle en folkeeventyr som Lurvehette. Selv mener jeg at folkeeventyr er analogt med mye i vår samtid. Det er en protagonist som er atypisk – hun er kongsdatter, men ikke vakker. Hun er heller «ikke sitte pent og være stille jente», ved behov kunne man diagnostisert henne som et ADHD barn. Hun er en person som redder verden der den blir målbundet og maktesløs. Hun er med andre ord en god representant for håpet.
Slutten på folkeeventyr, kan være tvilsom, for der blir hun vakker og det ender med et bryllup. Bryllupet er gjerne en representant for harmonien i den ubalanserte verden et folkeeventyr representerer. Selv har jeg gjort om denne slutten. Min Lurvehette blir ikke nødvendigvis gift, det er åpent så lytteren selv kan avgjøre dette aspektet. Hun blir heller ikke prinsesse med krone og slør, isteden har jeg gitt henne en hjelm og et sverd. Dette mener jeg styrker den skjulte forbindelsen til norrøn mytologi, for Lurvehette er en slags feministisk folkeliggjøring av Tor med hammeren. Der Tor har hammer, har hun sleiv, der Tor blir trukket av bukker, rir hun på en og Tor sloss mot troll, det gjør også Lurvehette.
Om en og en halv uke skal studentene ut og fortelle og det er alltid en glede å se hvordan de løser oppgaven og forløser fortellingen. Jeg skal undervise dem tre ganger til og så skal eller bør de være i havn.