Den første forestillingen var preget av stor usikkerhet, basert på min manglende rutine med å fortelle for så små barn. Jeg klønet og lot barna holde en stor del av forestillingen uten at det ble en naturlig rytmisk framdrift i forestillingen. Barna var veldig opphengt i å si sine navn, og når først det var gjort, begynte de på navnene til sine foreldre og slik kunne det fortsette gjennom hele forestillingen.
Neste forestilling hadde jeg bedre kontroll på, men det er fortsatt mangler i forestillingen, kanskje materialet er for kompleks og de ikke får med seg tematikken? Jeg ble også overrasket over hvor lite de kjente til norrøn mytologi. Jeg kan forstå at det er komplisert materiale å ta tak i, kanskje det ikke finnes tilgjengelig litteratur for denne aldersgruppen, kanskje Bringsværds innføring ikke lenger er tilgjengelig? Jeg tenker at det her er et arbeid å gjøre. Men hvorfor skal små barn kunne noe om norrøn mytologi? I utgangspunktet prøver myter å forklare hvordan en verden var, det ligger altså noen tankemodeller i det norrøne som også kan gjelde som strategier i dag. Norrønt materiale blir brukt i populærkulturen og det kan være en styrke å forstå hvor dette materialet kommer fra, slik at man ser valg som er gjort i gjenbruk av handlinger og karakterer. Nå er det ikke å forvente at små barn skal klare å fange dette, men det kan legges et grunnlag av referanser som gjør det lettere for dem å finne fram senere i livet.
Den tredje runden var sammen med en helt fantastisk barnegruppe, jeg har omrokert litt på fortellingen som gjør at den fungerer bedre. Men jeg var ikke helt i fortellermodus når jeg fortalte og glemte en rekke ting som jeg ikke burde ha gjort. Jeg tror at fortellingen vil gradvis legge seg til rette.