I krimprosjektet arbeider jeg med en tid jeg ikke selv har erfart. Det er en reell tid, og ikke en tid som du finner i folkeeventyr, hvor tiden på et vis er oppløst i forhold til når handlingen foregår. Da er tiden mer «alltid». Eller mytene som har en referanse i mytisk tid som kanskje oppleves som en tid hvor alt blir til, en begynnelse som er så fjern at vi kan legge alt inn i det. Uansett, da står jeg mye friere til å skape bilder og motiver. Det gjør jeg ikke med krimprosjektet. Der forholder jeg meg til en bestemt tid som jeg har lagt til 1880. Her er da tiden en begrensning. Nå setter jeg pris på begrensninger, for jeg selv arbeider mer fokusert innenfor rammer. Men tid er en vanskelig begrensning, fordi jeg må forholde meg til noe som er troverdig.

Jeg må gå til ulike kilder for å forstå tiden. En av de «inspirasjonene», er en filmatisering av teaterforestillingen Ungen forfatter av Oskar Braaten. Altså et godt gammelt fjernsynsteater. Nå er riktig nok dette fra 1960 tallet, men jeg regner med at oppsetningen har tatt hensyn til tiden handlingene i romanen er lagt til. Der er en forunderlig glede i det nostaliske ved å se noe så gammelt, som sikkert gjorde stort inntrykk en gang. Du kan selv se det her.

Romanen kjenner jeg fra før, en gang brukte jeg den som inspirasjon til et annet prosjekt, hvor jeg skulle fortelle om Braatens barndom i Hønse – Lovisa huset. Bildet i dette innlegget er fra det prosjektet.

Poenget er at det materialet forteller om en ganske brutal samtid for kvinner. Samtidig er det også kvinnene som våger å stå i mot og løse opp i de konfliktene de fort havner i, om man ikke tilhøre det såkalte borgerskapet.

Dette gir også interessante perspektiver på vår samtid og vil vår samtid framstå som brutal for framtiden.

Det er kvinner som er hovedpersoner i krimprosjektet også og derfor viktig at jeg forstår de sosiale rammene de fikk opptre innenfor.

Comments

comments