Det var en ung mann som var ute og vandret. Da han hadde vandret et stykke fikk han øye på en hodeskalle etter et menneske som lå midt på stien. Den unge mannen sparket til hodeskallen og sa: ”Dumskap har drept deg!” Hodeskallen trillet bortover stien, stoppet og brått snakket hodeskallen og sa: ”Jaså, så dumskap har drept meg? Da skal visdom drepe deg!” Den unge mannen ble forbauset, en hodeskalle hadde snakket til han. Han snudde raskt og løp tilbake til landsbyen, han løp til de eldre og ropte: ”Jeg har sett noe utrolig. En hodeskalle som kan snakke. Det må være et under.” De eldre og andre sa: ”Du lyver! En hodeskalle kan ikke snakke.”
Den unge mannen sto på sitt og sa: ”Følg meg, jeg skal vise dere! Og om det er slik at jeg lyver, da kan dere hugge av mitt hode.” Landsbybeboerne ble med mannen og de gikk til de kom til det stedet hodeskallen lå. Den unge mannen sparket til skallen og sa: ”Dumskap drepte deg!” Hodeskallen trillet bortover stien, men det kom ikke en lyd fra den. Mannen sprang etter og sparket til den igjen, men skallen forble stille. Den unge mannen sparket, fintet og driblet. Det hjalp ikke. Landsbybeboerne sa: ”Han har lurt oss ut i skogen. Han lyver!” Så hugget de hodet av han og dro hjem.
Der på stien lå det nå to hodeskaller, den ene på grunn av dumskap og den andre på grunn visdom.