I disse dager holder studentene på Fortellerkunst med undereventyr. Undereventyr er en underkategori av folkeeventyr, ofte kalt det egentlige eventyret. Eventyr kommer av det latinske ordet «adventura» som betyr merkelig hendelse eller underfull hendelse. Folkeeventyret beskrives på følgene måte:

ei prosaforteljing som har levt i munnleg tradisjon og som har eit fiktivt innhald, ‘som ikkje blir trudd på’. Det er dikting som tek utgangspunkt i det røynlege liv, men som sprengjer alle rimelege grenser og ofte innheld mykje overnaturleg og fantasifullt. (Bø m.fl. 1982:11)

Folkeeventyret er ikke knyttet til tid og sted som sagn, det bygger på motiver som var levende trosforestillinger. Folkeeventyret kjennetegnes av stilistiske kjennetegn som motsetningslov, tretalls lov og innlednings og avslutningsformler.

Undereventyr – denne kategorien eventyr blir kalt for det egentlige eventyret og de er en fornøyelse å fortelle. Den britiske fortelleren Hugh Lupton mener at undereventyr er folkeliggjorte myter og du finner uten tvil mange mytiske aspekter ved undereventyrene. Undereventyr er kjennetegnet ved at de er lange og flerepisodiske, de manifesterer en magisk verden hvor helten eller heltinnen fører strid mot overnaturlige krefter og må løse en rekke oppgaver. Undereventyr er noe av mitt favoritt stoff å arbeide med, i seg kan de både ha regler, skjemt, ”gutten og det dumme trollet” og så videre.

Samtidig er det komplisert å fortelle, for hvordan løse det at de er flerepisodiske? Hvordan håndtere alle gjentakelsene? Hvordan holde spenningen?

Når det gjelder spenning, kan du tenkte variasjon mellom det som skal være trygt å lytte til og det som fortellingen til et usikkert sted å være. Du kan se på det trygge stedet som en hverdagslig dialog mellom deg som forteller og lytteren. Men når spenningen stiger og det blir utrygt trenger du et annet mentalt rom som du markerer gjennom å skifte fortellermodus, kanskje du brått forteller langsommere, kanskje du bruker flere pauser, kanskje du trekker fysisk lenger tilbake i rommet for å skape en større avstand til lytteren.
Gjentakelser er en kode, bruk lytterne inn i en interaksjon, bruk rim og regler og rytmer slik at gjentakelsene oppleves som et rituale man må igjennom for å vokse med fortellingen.
Det flerepisodiske gjør fortellingen om til et langt vondt år om man ikke er dynamisk og variert. Gi karakterene replikker i direkte tale for at det skal skinne igjennom om at det faktisk er mennesker dette handler om.

Et undereventyr blir man aldri ferdig med å bearbeide, etter noen år framstår fortellingen du engang begynte på som noe annet skinnende. Du har endret deg og med deg har fortellingen vokst. Et undereventyr er altså en fortelling man ikke bør gi opp.

Her har du en god kilde til norske folkeeventyr og sagn.

Du finner også noen undereventyr her eller her.