Jeg tok med et bilde som ikke har noe med denne fortellingen å gjøre. Jeg fikk bare lyst til å dele det, det representerer min «før gygre tid».
Kilde til dagens fortelling: Moltke Moe – Folke-Eventyr frå Flatdal
Det var en gang noen som var ute på et vann og så ble det så fælt vær at de trodde de skulle omkomme. Så var det noen som ropte ut av vannet – må jeg få det du bærer under beltet ditt så skal det bli godt igjen. Kjerringa skjønte hva det var, men hun sa – Du skal få det, men vi skal ha det i 12 år. Det skulle hun få.
Da jentungen var 12 år banket det på døren. De stelte en tjenestejente og sendte henne ut. Der var det en skrubb så stor at det var fælt. – De må sende meg den rette, sa han, du er ikke den jeg skal ha. Ja, så måtte jenta ut. – Sett deg nå på ryggen min og hold deg vel fast, jeg springer fort, jeg springer gjennom tre blåner om dagen. Hun så gjorde. Da de hadde sprunget et blåne sa han – ser du noe lyse? Nei, sa hun. Så sprang de et blåne til – ser du noe lyse, sprute han? Ja, nå ser jeg noe i det fjerne, sa hun. Der bor min eldste søster, der skal vi være i natt. Når vi kommer inn, sett deg ved bordet og jeg legger meg under som en annen bikkje, du skal kaste de bein du får til meg, sa han. Det skulle hun. De kom fram og de kom inn. Hun satte seg ved bordet og han la seg under, og hun ga han de beinene hun fikk tak i.
Morgen etter reiste de videre. Skrubben sprang et blåne og han spurte, ser du noe lys. Nei det gjorde hun ikke. De sprang et blåne til. Ser du noe lys nå? Ja nå ser jeg det lyse i det fjerne. Der bor min mellomste søster, sa skrubben, der skal vi være i natt. Når vi kommer inn setter du deg ved bordet og jeg legger meg under og du må gi meg bein og biter som du får tak i. Ja, det skulle hun. Så kom de fram og de kom inn. Hun gikk bort til bordet, men han la seg inn under. Og hun ga han mat slik hun hadde lovet.
Neste morgen dro de videre. Skrubben sprang et blåne og han spurte, ser du noe lys. Nei det gjorde hun ikke. De sprang et blåne til. Ser du noe lys nå? Ja nå ser jeg det lyse I det fjerne. Der bor min yngste søster, men der er det så mange hunder at dit våger jeg ikke å gå inn. Om du sier at du er fra ulven i berget tar de deg godt i mot. Men du må ta med biter og bein til meg når du kommer ut i morgen. Ja, hun skulle da det.
Morgen etter gikk jenta ut for å finne ulven. Men hun og lette og fant han ikke. Hun kom ned på en strand og der lå den vakreste ridder hun noen gang hadde sett og sov. Hun kunne ikke holde seg, men bøyde seg og kysset han. Da våknet ridderen og sa: Hvorfor gjorde du dette. Nå hadde jeg bare tre dager til og jeg ville ha vært fri fra å være ulv. Nå må jeg være ulv i all min tid sa han og forsvant.
Hun løp gråtende inn til søsteren og ba om hjelp. Jeg vet ikke hvor han er, men du skal få låne hesten min. Hun tar tre mil i steget og du reiser til den andre søsteren, kanskje hun vet det, sa hun. Og du får ta den duken her, når du breder den ut kan du ønske deg all slags mat.
Jenta fikk låne hesten og så red hun av gårde. Da hun var framme snudde hun hesten og slo den under øret, så reiste den hjem. Hun gikk inn til den andre søsteren og ba om hjelp. Jeg vet ikke hvor han er, men du skal få låne hesten min. Hun tar fem mil i steget og du reiser til den andre søsteren, kanskje hun vet det, sa hun. Og du får med deg denne kanna, så kan du ønske deg hva slags drikk du vil. Jenta fikk låne hesten og så red hun av gårde. Da hun var framme snudde hun hesten og slo den under øret, så reiste den hjem. Hun gikk inn til den eldste søsteren og ba om hjelp. Jeg vet ikke hvor han er, men du skal få låne hesten min. Hun tar syv mil i steget, sa hun. Og du får med deg denne saksa, så kan du ønske deg hva slags klær du vil. Hun ga også jenta en kokt høne som niste, tre valnøtter og ba henne ta vare på beina til høna. Jenta fikk låne hesten og så red hun av gårde. Hun red til hun kom til en bratt bergvegg og der sendte hun hesten hjem. Så satte hun hønsebeina i berget og klatret opp, men så mistet hun et ben og da manglet det et trinn, hun bet av seg lillefingeren og satte den i berget og kom seg opp. Der var det en stor slette og der var det en gygre så det var fælt. – Hva vil du her, spurte gygra. – Jeg ville bare høre om jeg kan være her, sa jenta. Så tok hun duken og bredte den ut og ønsket seg noe å spise. – Den duken vil jeg kjøpe av deg, sa gygra. – Nei, det kan du ikke, om jeg ikke får ligge med mannen din i natt, sa jenta. – Det kan du. Men jeg skal selv være hos han når han sovner og jeg skal vekke han.
Da jenta var hos han prøvde hun å vekke han. Hun tok den første valnøtten og bet over. Men han sov hardt.
Andre dagen fant hun fram kanna og ønsket alt godt å drikke. – Den kanna må jeg få kjøpe av deg, sa gygra. Nei, det kan du ikke, om jeg ikke får ligge med mannen din i natt. Det fikk hun, men gygra skulle være hos han når han sovnet og hun skulle vekke han. Hun tok den andre valnøtten og bet over, denne natten snudde han seg og fortsatte å sove.
Tredje dagen fant hun fram saksa og ønsket alle slags klør. – Den saksa må jeg få kjøpe av deg, sa gygra. Nei, det kan du ikke, om jeg ikke får ligge med mannen din i natt. Det fikk hun, men gygra skulle være hos han når han sovnet og hun skulle vekke han. Hun tok den tredje valnøtten og bet over, denne natten våknet han. Senere nå hun kommer for å sove, skal du vite at hun ikke har hjertet på seg. Det henger i skjenken. Du skal ta det og steke det og jeg skal holde henne her så lenge jeg kan.
Gygra hadde ikke sovet på tre netter og var trøtt. – Hvem er det som steker mitt hjerte, sa hun, da jenta stekte det. Å, det er ingenting, sa han. Så var hun så trett at hun sovnet. Jenta kastet hjertet på ilden og da brant det opp slik du brenner opp et papir. Hun døde. De levde godt sammen, og måtte vi leve like godt.