Ulven gikk ned til bekken for å slukke tørsten sin. Den så et lite lam som sto lenger nede ved bekken og drakk.
«Våger du å skitne til det vannet som jeg skal drikke av ?» sa ulven og knurret.
«Jeg kan da ikke skitne til vannet for deg ,» sa lammet. «Det renner jo nedover fra deg til meg og ikke omvendt.»
«Men jeg kan huske at du sto ved bekken og drakk i fjor,» sa ulven. «Og da sto du ovenfor meg og griset til vannet for meg.»
«Du tar nok feil,» sa lammet. «For i fjor var jeg ikke født en gang.»
«Hvis det ikke var deg , så var det faren din,» sa ulven. «Og slikt frekkhet vil jeg ikke finne meg i !»
Dermed hev ulven seg over det lille lammet og slo det ned.
«Våger du å skitne til det vannet som jeg skal drikke av ?» sa ulven og knurret.
«Jeg kan da ikke skitne til vannet for deg ,» sa lammet. «Det renner jo nedover fra deg til meg og ikke omvendt.»
«Men jeg kan huske at du sto ved bekken og drakk i fjor,» sa ulven. «Og da sto du ovenfor meg og griset til vannet for meg.»
«Du tar nok feil,» sa lammet. «For i fjor var jeg ikke født en gang.»
«Hvis det ikke var deg , så var det faren din,» sa ulven. «Og slikt frekkhet vil jeg ikke finne meg i !»
Dermed hev ulven seg over det lille lammet og slo det ned.