Uvirkelig for meg til å tenke på en rekke ting. For det første er det fortsatt uvirkelig at Daniel er død. Og dette har jeg skrevet mye om her på bloggen, så jeg skal ikke dvele mer ved det.
For det andre blir jeg stadig slått at vi faktisk lever ut ulike virkeligheter. Se på høyre – og venstresiden som operer med ulike diskurser som om man kom fra totalt forskjellige verdener. Det er vel det som kalles for ulike virkelighetsoppfattelser.
Jeg lever mye i den virtuelle verden, som for mange anses for å være ren fantasi. Samtidig bruker du penger der og følelsene du får gjennom å delta i denne syntetiske virkeligheten er vel så reelle som de følelsene du får i den fysiske virkeligheten.
I fortellerforestillingen er det flere virkeligheter som det fortelles om. På den ene siden har du primært de norrøne mytene som representerer tankemodeller fra en fjern tid. På den andre siden finner du det autobiografiske fortellingene som kommer av min erfarte virkelighet. Og du finner også noe fra hinduismen og kristendommen. I tillegg blir disse fortellingene, de tradisjonelle såvel som de autobiografiske, tuklet med. Det vil si at jeg har formet det gjennom ulike verktøy for at det skal framstå som en bevisst estetisk diskurs. Samlet danner det sin egen virkelighet som lytteren skal forestille seg i det de lytter. Men lytterne skal ikke forbli nummen i denne opplevelsen, vi har også langt inn grep som gjør at de må distansere seg til materialet slik at de kan reflektere inn egne erfaringer, egen virkelighetsoppfattelse.
Jeg syns det er et mirakel at vi mennesker ikke har problemer med å fange disse dimensjonene, derfor opplever jeg det også som forunderlig at vi låser oss fast i en bestemt oppfattelse av hvordan verden skal framstå.
Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.