Det var en kone som hadde en datter som var så fin at hun ikke hadde lært noe som helst arbeid. Nå var moren lei og satte datteren på stuetaket til å spinne. Hun ga henne noe halm og bøtte med leire som hun skulle spinne av.
Det kom en kongssønn ridende. Han lurte på hvorfor den vakre jenta satt på taket. Kona svarte at det var fordi hele verden skulle se hvor lærd hun var og at hun kunne spinne gull av leire og halm.
Er det sant, sa kongssønnen, så skal hun få bli med meg hjem og sitte hos meg og så skal hun bli min dronning. Jenta ble med kongssønnen til slottet. Hun ble satt i et rom med halm og leire og bedt om å spinne gull. Der satt hun og gråt. Hun kunne ikke engang spinne lin, langt mindre gull av leire og langhalm.
Mens hun satt slik, kom det en dverg inn til henne og spurte om han ikke skulle hjelpe henne. Jo, det ville hun. Hun fikk et par fine votter av han. Og da hun tok de på spant hun det fineste gull. Men det var en betingelse, når han kom for å hente vottene sine, måtte hun si hans navn ellers ville hun bli hans brud.
Hun spant det fineste gull, men hun var sørgmodig. Kongssønnen ba henne ikke være så sørgmodig alt det han kunne, men jo mer sørgmodig ble hun da det nærmet seg dagen dvergen skulle komme etter vottene.
Kongssønnen red ut på jakt. Der fikk han se en dverg som sprang omkring og sa:
I natt skal jeg bake
I natt skal jeg brygge
I dag skal jeg maltet male
I morgen skal mitt bryllup være
Jomfruen sitter og gråter
Hun vet ikke hva jeg heter.
Jeg heter Turteliture.
Og i morgen
skal Turteliture sitt bryllup stå.
Da kongssønnen kom hjem sa han at han skulle gjøre henne glad ved å fortelle noe han hadde sett om dagen. Og nå fortalte han henne om Turtiliture. Og hun ble glad da hun hørte dette.
Da dvergen kom på avtalt tid spurte dvergen henne hvordan det gikk. Jo, det gikk bra og her er dine votter, herr Turteliture, sa hun. Da forsvant dvergen og alt ble bra igjen og hun ble dronning. Men Turteliture, det sies at han ble så sint at ham slo hånden så hardt mot berget at det er et merke der den dag i dag.