Mitt bidrag var å fortelle et par fortellinger i samspill med den finske fortelleren Markus Luukkonen. Det ble en fin tur, både faglig og hyggelig, med et innledende komisk tilsnitt. Vi reiste tidlig fra Norge, med et fly som gikk kl. seks på en lørdag morgen. Flyet fra Danmark til Finland var forsinket, men vi syns det var godt om tid. Fra flyplassen tok vi drosje, og vel framme sjekket vi inn og gikk til våre hotell rom. Vi skulle bo og ha seminar på samme sted. Da jeg gikk til lunsjen traff jeg de finske arrangørene og andre deltakere som hadde ankommet. Den finske arrangøren var litt bekymret og sa at seminaret skulle begynne. «De kommer», svarte jeg. Jeg gikk for å spise og etter en god liten stund kom de andre. De satte seg ned og med godt forsynte lunsjer.
Jeg sa ifra om at arrangøren etterlyste oss for å starte seminaret, men dette kunne da ikke haste slik, var de andres reaksjon. Dette fram til at det gikk opp for oss alle, at det var en tidsforskjell, en hel time mellom Finland og Norge. Da ble maten både slukt og medbrakt. Det viste seg at vi var en time forsinket.
På det todagers seminaret ble diverse temaer tatt opp og selv hadde jeg sansen for innlegget som tok for seg sagn i lys av queer teori. Alltid kjekt med nytt blikk på gammelt materiale.
Innleggene var mange og noen lange, spesielt om det foregår på språk man ikke forstår. Likevel følger det med en rikdom i å høre bredt om dette materialet. Det jeg savner, er fokus på det performative og det kontekstuelle, hvorfor og hvordan skal vi framføre dette materialet i dag.