Det var engang en skogsarbeider som levde sammen med sin kone i en liten hytte i skogen. De var fattige, men de var lykkelige. De elsket hverandre svært høyt. De delte alltid det de hadde med enhver som kom til deres dør.
En dag arbeidet skogsarbeideren i skogen og hans kone holdt på med sitt hjemme. En gammel mann kom til deres lille hytte. Han sa han var sulten. Kona hadde ikke mye mat, men det hun hadde ga hun til den gamle mannen.
Den gamle mannen spiste, så sa han: ”Gud sendte meg til deg for å prøve deg ut. Du og din mann deler alt dere eier med alle. Gud vil gi dere en spesiell gave fordi dere har et så godt hjerte!”
”Hva er gaven?”, spurte kona. Den gamle svarte: ”Du og din mann kan få tre ønsker oppfylt.” Kona ble glad. Hun sa: ”Å, jeg skulle ønske mannen min var her så han kunne høre deg.” I løpet av et øyeblikk sto mannen der. Hennes første ønske var oppfylt.
”Hva skjedde?”, spurte mannen om, ”jeg var i skogen. Hvorfor er jeg her nå?” Hans kone kysset han og forklarte. Skogsarbeideren lyttet til det hun sa, så ble han sint. For første gang i deres liv, skrek han til sin kone: ”Du har kastet bort et av våres ønsker. Nå har vi bare to igjen. Du er så dum. Jeg skulle ønske du hadde esel ører.”
Ikke før han hadde sagt det, begynte konas ører å vokse. De forandret seg til et esels ører. Kvinnen rørte ved de lange ørene og begynte å gråte. Mannen følte seg uvel over det han hadde sagt.
Den gamle mannen sa: ”Dere skrek aldri til hverandre før. Dere har forandret dere. Dere vet dere har makt og kan bli rike. Vil dere virkelig bli rike? Vil dere virkelig ha vakre klær, mange ting å være redde for og mat dere ikke kan dele med andre?
Skogsarbeideren sa: ”Det eneste vi vil er å bli lykkelige som før.” I det samme forsvant eselørene. Skogsarbeideren og hans kone takket Gud. De var igjen lykkelige. Den gamle sa: ”Fattige mennesker kan være lykkelige og rike, rike kan være ulykkelige. Gud vil gi dere det største av alle lykke. ”
Noen måneder senere fikk de et lite barn. Og de levde lykkelige i alle sine dager.