Her følger innenriksministerens fortelling:
Han giftet seg da han var ung. En dag kom ulykken over han. En politisk motstander forfalsket en anklage mot han. Mannen ble unnet skyldig og sent i eksil på et fjerntliggende sted. Da han tok farvel med sin kone, spurte hun med tårer i øynene: ”når vil du komme tilbake?” Han visste ikke selv hvor lenge denne straffen kom til å vare, så han svarte: ”Jeg kommer tilbake den dagen et egg kan balansere oppe på et annet.” Med det mente han at han aldri kom til å komme hjem.
Men kona tok det bokstavelig og fra det øyeblikket han reiste vekk, prøvde hun morgen og kveld, hele året rundt å få et egg til plasseres på et annet. Hun brukte all sin tid på dette, og ikke lenger ville hun vaske seg, eller kle seg vakkert. Hun laget ikke mat eller stelte i huset. Familie og venner ga henne opp og lot henne være i fred.
Fem år gikk og en månelys natt var det en mann som var ute og gikk. Han kom gående forbi huset, som nå var falleferdig og da hørte han et kvinneskrik. Han syntes det var merkelig og gikk nærmere for å se hva som var galt. Han fikk øye på en kvinne som hysterisk klappet med hendene, hennes øyne var festet til to egg på gulvet. Mannen gikk inn og sa: ”Du må dempe deg kvinne. Hva er dette?” Og kvinnen utbrøt: ”For et minutt siden sto det ene egget på den andre. Dette har jeg prøvd på i fem år. Og nå betyr det at min mann endelig kan komme hjem.” Mannen syntes dette var enda snodigere og ba om henne navn og en forklaring. Hun fortalte om det som hadde skjedd. Mannen ble beveget av det hele. Og fordi han var kongens utsending, dro han rett til kongen og fortalte om det han hadde opplevd. Og han ba også om at hennes manns straff måtte omgjøres.
Dette gikk kongen med på og mannen kunne reise hjem. Hans kone ventet ved porten. Men straks hun så han, falt hun sammen. Hun våknet aldri igjen.
Ministeren sa: ”Jeg skylder henne alt og jeg kan ikke giftes på ny.”
Kongen satte pris på fortellingen og ville nå høre utdanningsministerens fortelling.