Her følger nok et gammelt innlegg – denne gangen om trær. Nå stiger vel sevja rundt omkring, det svir i øyene og gåseunger hentes inn. Forrige uke var den britiske fortelleren Ben Haggarty på besøk og han fortalte for studentene på MF2 en fabelaktig versjon av den greske myten Erysichton nevnt nedenfor. Trær er meget økologisk tema som enkelt kan tilpasses mange situasjoner.

Her følger 10 tips/fortellinger om trær.

For det første har du selvfølgelig livets tre, Yggdrasil og dets like. Nå finnes det ikke så mange fortellinger direkte knyttet til Yggdrasil. Men beskrivelsen av treet er storartet og dessuten har du fortellingen om de tre nornene som sitter ved treets røtter og spinner.

Når vi først er blant myter, kan jeg også tipse om noen greske myter. Du finner for øvrig en mengde fortellinger som har ”tre” som tema i denne mytologien. For det første har du myten om ”Daphne” som vel egentlig er en romersk myte. Dette er en fortelling om en nymfe som blir forfulgt av Apollon og som i all sin frykt blir forvandlet til et tre.  Deretter har du den groteske myten om Eryschtion.  Dette er en grådig konge som insisterer på å hugge ned en skog og blir derav straffet med evig sult og tørste.

Blant norske folkeeventyr som omhandler tre, anbefaler jeg ”gullfuglen”. En vakker fortelling som ikke bare handler om tre, men det er utgangspunktet. Du finner fortellingen her.

En bok du kan finne på nettet er ”The Flowering tree and oral tales from India”. Boken kan også kategoriseres som ”nydelig”, her finner du flere fortellinger som omhandler tre på en eller annen måte.

Jeg vil også anbefale det herlige regleeventyret ”Plop” som du finner her. Et eventyr om en frukt som faller ned fra et tre, ned i et vann og lager stor oppstandelse blant dyrene. Ingen vet hvorfor de flykter, men de flykter – en meget samtidsfortelling om flokk mentalitet.

Her følger noen fortellinger:

Epletyvene

Det var engang tre menn som klatret over en mur for å stjele noen epler som hang på den andre siden av muren. Dette var fattige menn, så de var meget sultne. Men de laget såpass mye bråk at husets eier kom ut og tok dem på fersken.

Den første mannen sa at han overhodet ikke stjal noen epler. Han hadde bare vandret på kanten av en mur, når en kraftig vind kom og blåste han ned, og til og med blåste et eple ned i hånda på han.

Den andre mannen sa: ”Og jeg, jeg var ute ved kaia og fisket når en kraftig vind reiste seg fra havet og kastet meg over denne muren, og her våknet jeg på bakken under dette epletreet.

Den tredje mannen forklarte opprømt at det måtte ha vært den samme vinden som blåste han bort fra et skips mast og opp i toppen av dette epletreet.

Nå var den rike mannen sint, han så opp på den fjerde mannen og spurte: ”Jeg antar at du også har en stor løgn å fortelle om hvordan du havnet i dette treet.”

Den fjerde mannen sa: ”Nei, jeg er kun en enkel nattergal, som er klar til å synge min kveldssang.” Haka datt ned på den rike mannen, og det samme skjedde med hans venner fordi de viste at han kunne ikke synge i det hele tatt. Den rike mannen sa: ”Vel, hvis du er en fugl så bevis det, syng din sang.” Det gjorde den fjerde mannen. Men det var falskt, det var så falskt at den rike mannen måtte holde seg for ørene, og ropte ut at det var det verste han hadde hørt i hele sitt lange rike liv. ”Vel”, sa mannen i treet, ”dine epler er ikke av det beste slaget de heller.”

De andre mennene ventet i frykt på den rike mannens reaksjon. Men han, han brast ut i latter, og takket dem for å ha fortalt han disse fantastiske fortellingene. Han sa de ikke lenger trengte å gå sultne, for de hadde gaven å fortelle fortellinger. Og slik ble det. De vandret rundt i verden og fortalte fortellinger. Denne var en av dem.

Kilde: Apples from Heaven av Naomi Baltuck

Den dyktige vedhuggeren
En park søkte en god trehugger for å hugge ned noen gamle, men store trær i parken. Allerede dagen etter, troppet en mager  og liten mann opp med en sin øks over skulderen. Lederen av parkanlegget tok en titt på den lille mannen og ba ham gå.
“Bare gi meg en sjanse til å vise dere hva jeg kan gjøre,” sa den magre mannen.
“Ok, se på den gigantiske eika som står det borte” lederen. “Ta
øksa di og gå hogge det ned. ”
Den magre mann gikk mot treet, og  fem minutter senere var han tilbake og banket
på parklederens dør.
“Jeg har hugget treet ned,” sa mannen. Lederen kunne ikke tro sine
øyne og sa: “Hvordan er det mulig. Hvor har du lært dette?”
“I Sahara skog,” svarte den lille mannen.

«Du mener Sahara-ørkenen,” sa lederen.

Den lille mannen lo og svarte: “Å, det er det de kaller den
nå! ”

Reven og katten
En rev satt og skrøt av alle sine smarte triks på hvordan han kunne flykte unna sine fiender til en katt.  “Jeg har hele hodet fylt opp med knep,” sa han, “som inneholder minst hundre måter å unnslippe mine fiender på.”

“Jeg har bare en,” sa katten, “men den duger i de fleste tilfeller.”

Akkurat da hørte de lyder av en flokk med hunder som kom i mot dem og katten for straks opp i et tre og gjemte seg blant grenene. “Dette er min ene plan,” sa katten. “Hva skal du gjøre?” Reven tenkte første på den ene, og deretter på en annen god plan, og mens han ikke kunne bestemme seg, kom hundene kom nærmere og nærmere. Reven fikk ikke bestemt seg i sin forvirring og ble snart tatt av hundene og drept av jegerne. Fru pus hadde sett det hele og sa: Bedre med en sikker måte enn 100 ideer som ikke fungerer.

Skilpadden og visdommens kalabass.

Skilpadden var kjent for å være den klokeste av dyr. Mange kom på besøk for å få råd og alltid fa de han gaver som takk for rådene. Skillpadden ønsket å bli enda mer klok. Han bestemte seg for å samle all visdom i hele verden. Dette skulle han gjemme i en kalabass som han skulle henge i et tre, slik at ingen andre kunne tak i visdommen.

Skilpadden vandret rundt i verden og samlet all visdom som han puttet ned i kalabassen. Da han selv mente at han hadde samlet all visdom, fant han et tre som skulle klatre opp i. Kalabassen hang han i et tau rundt halsen.
Hver gang skilpadden begynte å klatre opp i treet, ble kalabassen klemt mellom han og den trestammen og skilpadden gled ned. Dette skjedde flere ganger.

En mann kom forbi og så på skilpadden. Mannen foreslo, “Hvorfor henger du ikke kalabassen på ryggen, slik at den ikke er i veien?”

Skilpadden gjorde så, og da kunne han klatre opp i treet. Før skilpadden hengte kalabassen på en gren, tenkte han på hvor tåpelig han hadde vært, tiltross for at han bar all visdom med seg. Mannen hadde skjønt bedre. Skillpadden forsto at det alltid ville være visdom der ute som han ikke kunne samle.

Skilpadden slapp kalabassen ned så den knuste og all visdom fordelte seg rundt i verden.

Valnøtter og gresskar

Nasreddin Hodja lå i skyggen av en gammel valnøtt tre. Kroppen hans slappet av, men som den vise han var, fikk ikke han sinn noe ro. Han så opp det store treet og så at skaperverket var enestående .
“Allah er stor og Allah er god,” tenkte Hodja, “men er det faktisk så lurt at et så stor tre som dette ble skapt for å bære ørsmå valnøtter? Se, ​​på den stolte stammen og de sterke grenene. Treet kunne lett bære gresskar som vokser fra spinkle ranker. Dette stemmer jo ikke. Valnøtter burde vokse på små planter som kan holde deres vekt og gresskar på slike enorme trær.”

Med disse tankene døste Hodja av, for så å brått bli vekket av en valnøtt som falt ned fra treet og rett i hans hodeskalle.

“Allah være lovet!” utbrøt han,  “Om verden hadde blitt opprettet i henhold til min beskjedne visdom, ville det ha vært et gresskar som falt ned fra treet og traff meg i hodet. Det ville ha drept meg!”

Aldri igjen stilte Nasreddin Hodja spørsmål ved Allahs klokskap.

Og avslutningsvis:

Tre epler falt ned fra himmelen. Et til fortelleren, et til den som lyttet og det siste til det barnet som engang vil finne denne fortellingen.

Comments

comments