Teresias avgjør
For lenge siden var det en spartaner og nymfe som fikk en sønn. Den sønnen vokste opp og ble til en mann. Og fordi han hadde litt gudeblod, litt spartaner blod, ble han en usedvanlig klok mann. Ja, det gikk rykter om hans visdomsord. Folk kom fra hele riket for å få råd. Mannen han nøt livet som menn flest.
Hver dag vandret han alene. Da tok han stokken i den ene hånden og vandret avsted. På en av vandringsturene, fikk han se to slanger som paret seg. De hadde viklet seg sammen og så vemmet over dette synet, tok mannen stokken og slo etter slangene for å skade eller drepe dem. Slangene som ble skremt av slaget, delte seg og forvant ned i hvert sitt hull i jorden.
I det samme begynte han å føle seg svimmel og han tok seg til ansiktet, og kjente at skjegget var borte. Det var en glatt hud der, som fersken. Han følte nedover for å kjenne på det dunkende hjerte. Men der var det kommet ut en bul, og akkurat den samme på den andre siden. Han kjente seg i skrittet og den var borte. Mannen, som het Teresias var blitt kvinne. Og hva kan en mann gjøre da? Teresias gjorde det beste ut av det. Han nøt livet som kvinne.
Kvinnen Teresias ble ikke mindre klok som kvinne. Hun var kanskje enda mer omringet nå enn før. Og hun glemte aldri å gå de lange vandringsturene sine. Teresias levde som kvinne i 8 år.
Så en dag, på en av disse turene, så fikk kvinnen Teresias igjen se disse to slangene pare seg. Da var ikke Teresias sen om å gripe om stokken sin og slå etter slangene, som delte seg og forvant ned i hvert sitt hull i jorden. Og ganske riktig ja, da Teresias kjente etter i ansiktet, svar skjegget på plass. Bulene var borte. Og da han kjente etter i skrittet, var den på plass i full vigør.
Teresias levde i mange år. Teresias ble gammel. Men han levde i en tid full av uro. Denne uroen skyldtes hovedsakelig et ektepar oppe på Olympen. Zevs og Hera. Denne gangen kranglet de om hvem som nøt elskovsakten best. Zevs mente det var kvinnen og Hera mente med sikkerhet at det var mannen. De ble ikke enige. Derfor tilkalte de hjelp. Og hvem andre enn Teresias kunne avgjøre dette. Han tok stokken sin i hånda og vandret den lange veien opp til Olympen.
Vel fremme, sa Teresias: «Jo deler du elskovakten inn i ti deler, vil mannen bare føle en del, for han kan bare føle med en del. Mens kvinnen føler med hele seg. Hun føler ni ganger så mye som mannen. Det er kvinnen som nyter det best».
Da Hera fikk høre det, ble hun så rasende: «Dødelige og ugudelige mann. Du skal aldri mer få se en kvinne». Så slo hun til Teresias over øynene, så han falt bakover. Så forsvant hun i
fullt raseri, for å starte en krig et eller annet sted.
Da Teresias slo øynene opp, så han inn i et mørke. Teresias var blitt blind. Og Zevs kunne ikke rette helt opp i Hera skader. Han gikk bort til den gamle mannen. Løftet han opp og plasserte stokken i hendene på den gamle. Han renset ørene på Teresias, slik at han kunne forstå fuglenes språk. Han strøk over øynene til den gamle, slik at han kunne se inn i fremtiden.
Teresias vandret fra Olympen, der han famlet seg frem med stokken i hendene. Og det sies, at det fantes ikke maken til sannsiger som Teresias, han spådde Ødipus, og Narcissus. Og han levde i hele 7 generasjoner.