Det var en gang en konge som hadde to sønner. Da han ble eldre og nærmet seg døden, kalte han på sine sønner. «Jeg vil at dere skal ri på deres hester til Jerusalem. Den av dere som eier den hesten som kommer sist inn i Jerusalem, vil arve kongeriket.»

De to prinsene steg opp på hver sin hest. Men da begge visste at deres hest måtte komme sist for å vinne, red de begge så langsomt som det gikk an. Den ene prøvde forgjeves å henge etter den andre.

Da de kom til utkanten av Jerusalem stoppet de begge opp. Ingen av dem våget å gå et skritt videre i frykt for at han skulle komme først og da la den andre vinne kongeriket. De satt i en dag. Deretter to dager. De ble sittende i en uke og begynte å føle at de måtte tilbringe resten av livet ved utkanten av Jerusalem.

Brått reiste de seg begge opp. De fikk samtidig den samme ideen. De hoppet opp på hestene og red mot Jerusalem så fort de kunne. Hvorfor gjorde de plutselig dette?

La elevene komme med forslag, gjerne diskutere ideene, før man kommer med svaret.

Svar:
De to brødrene hoppet opp på sin brors hest for å avslutte kappløpet. Om den ene kunne ri den andres hest først inn i byen ville det bety at hans egen hest ville vinne. Da ville den ene brorens egen hest vinne og den broren, hestens eier, vinne kongeriket.

Kilde: Still more stories to solve Fourteen folktales from around the world, George Shannon.

Comments

comments