Den nittende fortellingen – en vinternatt

Da befinner jeg meg i Holmenkollen og for en bakke å gå opp, jeg trodde jeg skulle få både kols, astma og slag i den bratte bakken oppover der jeg dro kofferten etter meg i løs snø. Den første feilen jeg gjorde i går var å reise til Frognerseteren isteden for å gå av på Holmenkollen. Så da jeg omsider gikk av på den rette stasjonen, var jeg allerede sent ute. Det var ikke snakk om å ta igjen det tapte i bakken så sto bratt framfor meg. Jeg så til begge sider for å se om det var en mer slak bakke på den ene eller andre siden. Det var det ikke. Skal man opp til en utsikt som gir en følelse av å sitte i et fly, da er det bare å gå rett opp.

Neste år har jeg dermed et valg: komme i bedre form eller ta en drosje.

Kverntrollet
En mann var i mølla en vinternatt. På den tiden var det også vanlig å koke tjære, på den måten holdt man både varmen og fikk gjort noe nyttig samtidig. Mens mannen holdt på, stoppet med ett kverna. Vannet fortsatte å sprute, men kverna gikk ikke rundt. Mannen tente en trepinne og lyste ned i kverna. Der fikk han se en stor gammel en, med grått hår og hvitt skjegg. Mannen kastet den brennende trepinnen ned i skjegget på karen og han forsvant.
Ikke lenge etter fikk mannen høre noen komme traskende utenfor. Så sprang døra opp og mannen fikk se et stort troll som sto og gapte i døråpningen. Så stort var gapet at den øvre tanngarden nådde dørkarmen og den nedre tanngarden nådde dørterskelen.
– har du noen gang sett et så stort gap, du? spurte trollet.
Raskt tok mannen den kokende tjæren og hev den inn gapet på trollet.
– Har du noen gang kjent noe så varmt, du? ropte mannen.
Brølende forsvant trollet og ble aldri sett igjen.