Det var en gang en kvinne som bodde i en dal med sine to døtre. Den eldste datteren het AKim og den yngste AGiok. De var fattige, men livet var likevel godt og fredfylt. En dag måtte moren reise til byen. Hun var bekymret for døtrene og ba dem låse døren og ikke åpne den for noen før hun kom tilbake. Etter at moren hadde reist, gjorde døtrene det de hadde fått beskjed om og la seg til å sove.
Ikke lenge etter kom det noen og banket på døren. Den eldste søsteren AKim våknet opp og ble redd. Hun holdt rundt den yngste søsteren og ingen av dem visste hva de skulle gjøre. Den som sto utenfor ropte: «Åpne opp døra, jeg er moren deres!» Men jentene svarte. «Du er ikke moren vår for hun kan ikke komme tilbake så fort.» Men den utenfor slo hardere og ropte høyere: «Det er meg som er moren deres, jeg kom tilbake så fort fordi jeg visste dere ville bli redde.» Jentene tenkte at dette kunne stemme, så de låste opp døren. Men straks de hadde åpnet døren så de at personen der utenfor ikke var deres mor. De prøvde å stenge døren, men det var for sent. Personen trengte seg ijnn. Hennes hår var hvitt som snø og hennes ansikt var skrukkete som på en katt. «Hvem er du?», spurte søstrene. «Ikke bli redde. Jeg er deres grandtante. Jeg lever i fjellet. Jeg har ikke besøkt dere på lenge. I dag kom jeg for å se hvordan det sto til med dere!»
Søstrene ble mindre redde. AGiok var ung og naiv og hun var glad for å se sin grandtante, men AKim som var eldre, trodde ikke på fortellingen. AKim undret seg over at moren aldri hadde fortalt om denne tanten. Det var sent og AGiok gikk for å sove. Hun la seg ved siden av tanten. AKim var mistenksom og la seg i et annet rom.
Ved midnatt våknet AKim var merkelige lyder som kom fra det andre rommet. Det hørtes ut som om noen tygde på ristede nøtter eller som en hund som tygde på et bein. AKim spurte: «Grandtante, hva er det du spiser?» Grandtanten som ikke forventet at AKim skulle våkne, svarte fort: «Jeg tygger på noen ingefær røtter. Det er veldig harde og bitre og ikke noe for barn.» AKim ville ikke tro på dette. Hun ba igjen og ga seg ikke før tanta hev et stykke til henne. Da AKim plukket det som hun at det var en finger. «Lille søster AGiok har blitt spist av en heks. Jeg må rømme!
En stund senere lot AKim som om hun måtte på do. “Nei”, brølte grandtanten og viste seg som den hun egentlig var, en gammel tiger heks. “Du skal være min frokost i morgen. Jeg kan ikke slippe deg ut, for da vil du snike deg vekk.» AKim var klok og svarte: «Om du ikke vil at jeg skal rømme, kan du binde et tau rundt foten min.» Tiger heksa tenkte seg om et øyeblikk og syntes dette var rimelig. Hun tok et tau som hun bandt rundt AKim ben og holdt i den andre enden av tauet og lot AKim gå p do.
Så fort AKim kom seg til toalettet, knøt hun opp tauet og bandt tauet fast i toalettet. Deretter rømte hun ut av et vindu og gjemte seg i toppen av et tre. Tiger heksa ventet lenge og dro i tauet og hørte lyden av vann. Hun ventet litt lenger og lurte på hvorfor AKim brukte så lang tid. Hun gikk for å se etter og oppdaget at AKim hadde rømt. Hun fulgte fotsporene og fant AKim i treet.
Tiger heksa kunne ikke klatre i treet, men hun begynte å tygge på stammen med sine skarpe tenner. AKim så ned og tenkte at hun kom til å falle ned om heksa fortsatte. Rolig tenkte hun på en løsning.
«Grand tante, du trenger ikke å tygge på treet. Jeg skal komme ned og la det spise meg. Det er bare det at jeg er så sulten at om du spiser meg nå, ville jeg bli et sultent spøkelse som alltid kommer til å plage deg. Om du koker litt peanøtt olje til meg, vil jeg steke noen av fuglene som er i treet og spise dem. Om jeg er mett, kan du spise meg uten bekymringer.»
Tiger heksa syntes dette var en god ide. Hun kokte en gryte med peanøtt olje og sendte gryta opp til AKim. Etter en stund ropte AKim: «Jeg er mett og kan hoppe ned. Åpne munnen din.» Da tiger heksa hørte dette åpnet hun munnen på vidt gap. AKim helte den kokende olje ned i gapet på heksa og denne døde straks.
Der ender fortellingen.