I Hallingdal er det en høy haug kalt Hahaugen. Der har det alltid bodd haugfolk og den dag i dag er det folk i bygda som hadde hørt spill og låt fra haugen. I gamle dager var det en julenatt, da rente en bondegutt, Gudbrand Golberg, på ski bort på haugen og ville se hvordan haugfolket feiret jul. Haugen lukket seg opp for ham og ut kom det en jente med gult hår og blå stakk og så vakker at han aldri hadde sett maken.
Hun bød ham et stort horn med juleskjenk, men da han tok hornet og glante nedi, ble han fælen for å drikke, skjenken var som bare ild og luer. Han slo den over akselen bakenfor seg. Det sydede i snøen og freste i skiene, for skvettdråpen sved hull tvers igjennom.
Dermed slapp han seg ned for haugen med hornet og i det samme skrek gamletrollet etter ham: «Ja, bi til jeg får på meg trillebroka, du.» Enda Gudbrand spente i alt han orket, var det ikke lenge før han hørte trollet trillet og trillet så han nesten syntes at det var oppå skiene bak og tok etter nakkebeinet på ham.
Han var ikke langt hjemmefra. Da ropte Golbergtrollet ut fra Golberg-kampen: «Renn det arde, men ikke det harde, Gudbrand.» Gudbrand forsto det, han måtte renne der jorden var signet når grøden ble lagt, da ville ikke trollet ha makt. Gudbrand hørte på det, trollet fulgte langs kanten og truet og lovet at om det ikke fikk hornet igjen, skulle det bli Golberg – folket til skade til niende ledd. Men da spratt solen og så sto trollet der i stokk og stein.
Ønsker du å ta et fortellerkurs, mer info her.
Du kan kjøpe en fortellerbok, info her.
Ønsker du oppdaterte nyheter om muntlig fortellerkunst, kan du melde deg på nyhetsbrev her.