Følgende sagn finner du utallige varianter av i Norge. Denne versjonen kommer fra Romsdal, informanten er Valborg-Anna Bløfeta og innsamleren Olav Rekdal.
Det var en prest og han hadde en kone. Denne kona var en trollkjerring eller heks som man kanskje vil kalle henne i dag. Selveste julenatten og mens mannen sov, hentet hun inn en hvit geit som hun bandt hodeplagget sitt rundt og la i sengen ved siden av presten. Deretter løsnet hun en planke i gulvet og fant fram et glass med smurning som hun smurte inn sopelimen med.
Så satt hun seg skrevs over sopelimen og sa: «Opp og fram over alle busketopper til Heikkelfjella.” Og med det for hun opp gjennom skorsteinen.
Tjenestegutten hadde alltid syntes det var noe merkelig med prestekona og nå hadde han sett alt sammen. Og da kjerringa var borte, tok også han smurningen og smurte på en sopelime. Han satte seg skrevs over sopelimen og sa: «Opp og fram gjennom alle busketopper til Heikkelfjella.” Her sa gutten feil, han sa gjennom istedenfor over busketoppene.
Gutten fikk en hard reise, han for gjennom alle busketopper og ble nesten sønderreven. Men han kom fram. Der fikk han se selveste Bestefar sjøl som sto med boken. Denne tok imot dem alle og skrev inn deres navn i boken. Da han skulle skrive inn navnet til gutten, sa gutten at han selv ville skrive det. Det fikk han. Men isteden for sitt eget navn skrev han: «I Jesu navn”, og dermed falt boken sammen. Og Sjølmannen hadde mistet all makt.
Så reiste de hjem igjen. Dagen etter, det som nå blir kalt første juledag, skulle de i kirken. Gutten la bissel på prestekona og leide henne fram til kirkedøra. Der ble hun stående og knegge, mens presten var på stolen. Presten ville vite hva det var som knegget slik. «Det er prestefrua,” svarte gutten.