Hva tenker barn om eventyr og troll?

Jeg er med i et kort prosjekt som handler om norske folkeeventyr og barn. I prosjektet er det en filosofi og meg, og kort handler prosjektet om at jeg forteller norske folkeeventyr og filosofen har en samtale med barna etterpå. I går var det tre meget verbale gutter i alderen 5 til ni som deltok. Her er noe av det de sa.

Jeg spurte dem innledningsvis om hva et troll er og hvordan de så ut, og barna kunne fortelle følgende: skjeve tenner, krøllete hår, hale, hår på kroppen. Noen troll kan være små, mener barna. Men de fleste er fem meter. De er ikke hyggelige å treffe på.

Jeg fortalte en variant av ”Askeladden som kappåt med trollet” og før jeg knapt hadde fått begynt, nevnte en av guttene Askeladden. Han kunne fortelle at Askeladden var veldig smart. De kunne gjenfortelle Askeladden som kappåt med trollet, og også si forskjellene på de to fortellingene, det vil si Askeladden og den jeg fortalte.

Etter fortellingen overtok filosofen. Først diskuterte de troll, at troll ikke finnes, men undringen var rundt: om man vet om noe, hvordan vet man da at det ikke finnes? Gutter som er fattige finnes, men ikke troll, hva er det da med denne fortellingen?

Videre mente barna at for å være Askeladden måtte man være smart og fattig. Filosofen spurte da: Går det da ikke an å være smart og rik? Jo, det gikk, sa en av guttene. Men var Askeladden smart fordi han var fattig? Nei, alle rommet var verken rike eller fattige, mente barna, men de var smarte. Filosofen ville da vite hva gutten i eventyret gjorde med sin smarthet. En av guttene sa at han lurte troll. Er troll smarte? Nei, sa guttene, de er dumme. Men hva om gutten i fortellingen hadde truffet et smart troll? Det spørsmålet ble ikke helt fulgt opp, fordi fokuset på sløsing av mat overtok. For om du bare hadde en ost i hele verden, vill du da brukt den til å lure trollet med? Var det smart å bruke det siste han hadde? En gutt undret seg; hvorfor gjorde han det egentlig? Tenk om trollet ikke hadde gått på det? De konkluderte med at det er ikke smart å satse alt på et kort. Men hva ville vært smart å gjøre? De prøve ulike varianter som å dele osten og lignede. Men kom fram til at gutten hadde beregnet at det kom til å gå bra.

I en slik samtale kan se at fortellingen handler om å ta en kalkulert risiko. En lytter kan altså selv tematisere en fortelling til å handle om noe som er samfunnsaktuelt. En helt som Askeladden, er jo en helt som dyrkes fram. En som er villig til å satse alt for begunstige seg selv, ihvertfall i dette tilfellet.