Tannaaluk befant seg alene i Kuukpak. Der fisket han og der var han om høsten da isen la seg. Han levde der fordi han likte å være alene. En dag kom han hjem til sin igloo etter fiske. Han så at det var tent lys der inne og han tenkte at han kanskje hadde fått besøk fra Tikigaq. Tannaaluk bar med seg fisken i en sekk av selskinn og gikk inn. Ganske riktig, besøk var det. Det satt en kvinne der inne. Og kvinnen var død. Tannaaluk hadde hørt om denne kvinnen, han hadde hørt at det var en syk kvinne i Tikigaq.
Tannaaluk satte seg ned for å spise fisk. Han tok en fisk og hev den på døde kvinnen, kanskje hun var sulten? Men da fisken traff henne, spratt den tilbake til Tannaaluk like levende som da han fisket den.
Litt senere sa Tannaaluk ”Hvorfor er du dekket til med skinn?” Han dro skinnet av henne og kastet det ut, men like fort som han hadde kastet det ut, kom det inn og la seg over kvinnen. Han prøvde å hive ut skinnet flere ganger, men det havnet alltdi over henne igjen. ”Du er den eneste gjesten her, likevel snakker du ikke”, sa han. Han stilte henne stadig spørsmål, men hun svarte aldri.
Så ble det sent og Tannaluk tenkte det var på tide å sove. Han så at kvinnen var frossen. Så han løftet henne til senga, kledde av henne. Han la henne ned ved siden av seg. Han prøvde å varme henne. Han la seg opp på henne, stakk penisen inn i henne, når den ble frossen, dro han den ut. Slik holdt han på hele natten, til hun ikke lenger var frossen og stiv og kunne bevege seg. Men hun pustet ikke. Tilslutt levde hun og begynte å snakke. Kuupak ligger på veien som de døde passerer og hun sa: ”Jeg kan ikke bli her. Bli med meg til Tikigaq.” Men det ville han ikke. ”Bli med meg til Tikigaq. Du ga meg livet. Vi kan være ektepar. Jeg vil ikke gå tilbake til min mann.” Tannaluk vil ikke forlate stedet. Han snudde ryggen til henne og sovnet. Da han våknet, kjente han at han var kald. Han lå i inngangen til iglooen. Kvinnen hadde dratt han med seg, da hun forlot stedet.
Tannaluk fikk seg aldri en kone. Han angret på at han hadde latt henne dra. Han dro til Tikigaq og fortalte ektemannen det som hadde skjedd. ”Hun kunne ha vært i live nå”, sa ektemannen trist. ”Om du hadde tatt henne til kone, ville hun ha levd. Nå har hun reist videre.”