Tanke og minne

Sammen speider de to utover verden for å samle materiale som skal hviskes om kvelden. Det er et forunderlig lite mesterverk fra norrøn mytologi at Odins to ravner blir kalt Hugin og Munin, altså tanke og minne. Ravnene reiser over hele verden og samler inntrykk for Odin. Den ene kan ikke bety noe uten den andre, de må reise sammen og de må formidle meningen sammen.

Men de ravnene er også knyttet til død, de er likskjendere. Når jeg går på gravlunden, spesielt i disse sen høst tider, er kråkene der samlet. Den tilhører familien til ravnene og oppfører seg deretter. De velter gravlys og forsyner seg den voksen som er inne i lyset. Eller så sitter de samlet og skriker som om de er på tinget og krangler.

Men tanke og minne, de hører sammen. Tanken er der for å gi mening til minnene, for å gi minnene et språk. Kameraet har blitt vår moderne Munin, som ravnen samler den på minner. Minner som vil ufullstendig for andre før jeg gir det et språk – en tanke.

Det året Daniel ble syv år, bodde vi en kort stund i London. Det var stor stas å dra til Trafalgar Square og bli omgitt av duer. Trafalgar Square er i seg selv et minnesmerke, en representant for den store historien. Og midt opp i den store historien, er den lille fortellingen som tilhørte Daniel og meg.