Takk til dere som kom i går og støttet oss i Daniels siste reise. Takk til dere som hadde mot til å sette ord på savnet. Takk til dere som var der og sørget høylytt og lavmælt.
Takk til dere som har sendt blomster og brev og skrevet minneord på hans vegg. Til dere som bare trenger å klemme og ikke prøver å sette ord på tragedier som rammer.
Takk til Daniels venner som alltid formet han og forsto han og noen ganger ikke forsto han.
Takk til Alexandra som må våge å leve videre.
Takk til Isak som er seg selv fullt ut.
Takk til Eva som har bidratt til tross for at jeg har vært sint og lei.
Takk til mamma som alltid var der for Daniel også til hans siste, og som er der for Isak.
Takk til Vidar som våget å vise sorg.
Takk til tante Anne Marie som alltid har stilt opp, uansett hva det er.
Savnet er uendelig og det vil ikke forsvinne med årstidenes utrettelig begjær etter å overgå hverandre.