Kilde: Sådan har jeg selv hørt det, Historier fra Burkina Faso, Thyge Christensen
Den fortellingen handler om en ung mann som var meget syk. Hans familie hadde søkt etter medisin på alle slags tenkelige steder, men ingenting hjalp. Hver gang de hørte om en ny helbreder oppsøkte de han uten resultat. De fortsatte å prøve alt.
Så kom det en fremmed helbreder til deres landsby. Han sa at han kunne hjelpe dem. Foreldrene sa de kunne betale hva det enn kostet. Den fremmede ba dem om å bygge en hytte av strå. Der skulle han ligge og hans far eller mor skulle sitte sammen med han. Da ville han bli frisk.
En hytte ble bygget, den syke ble lagt inn og moren satt hos han. Den fremmede satte da fyr på hytta. Ilden brant godt, men moren løp ut. Hun sa hun ikke tålte smertene. Helbrederen sa at for at sønnen skulle bli frisk måtte noen våge å sitte sammen med han, mens det brant. De bygget en ny hytte. Nå skulle faren sitte der. Men da hytta sto i flammer kom faren også ut. Heller ikke han kunne klare det.
Da kom guttens kjæreste. De hadde vært venner siden de var små. Hun sa hun elsket mannen og at hun kunne bli hos han. Hun brydde seg ikke om smerter eller døden. Den fremmede førte jenta inn i hytta til den syke og for tredje gang tente han en ild. Hytta brant til den brant ned. Og da trådte den unge mannen og den unge kvinnen fram.
Den unge mannen var frisk og han ville gifte seg med den unge kvinnen. Men helbrederen fortalte da: om den unge mannen giftet seg med henne, ville hans mor dø. Om han ikke giftet seg med henne, ville hun dø.
Hva skulle den unge mannen gjøre?