Fortellingen spredte seg, helt opp til våre dager hvor en ung brite studerte fortellingen og skapte historien om ringenes herre.
I forrige innlegget skrev jeg om det autobiografiske minnet. En annen kategori minne som er viktig for vår identitet, er det kulturelle minnet. Det kulturelle minnet er fortidige hendelser som har dannet lag i vår kultur og som er med på å danne oss, helt ned til vårt adferdsmønster. Espen Dahl skriver i artikkelen «Nattverd, kropp, erindring»: «Tradisjonelt har minnet blitt forstått som knyttet til sjelen eller bevisstheten, kanskje som et avtrykk av et nærvær som ikke lenger er, kanskje som en innskrift i sjelen eller som et bilde av noe om er fraværende fra nåtiden. (Dahl, 2016)»
Våre vaner kommer fra fortiden, de er automatiserte og sørger for at vi har et fortrolig forhold til omverden. Dahl understreker av vanen er bro mellom sansing og fortolkning. Vi bærer med oss et repertoar av uttrykk og holdninger som kommer av det kulturelle minnet og som gjør oss alle til utøvere av kultur. Vår kropp er kryptert gjennom kultur.
Enkle handlinger om å pusse tenner, børste hår (eller la være) og spise knekkebrød forteller om et minne, et kulturelt minne. Enkelte steder, plasser, kontekster legger rammer for væremåter, gå på en gravlund, gå inn i en kirke, gå på teater forteller oss koder for hvordan vi skal innta rommet og hverandre.
Så hva med sverdet Tyrfing, en gjenstand med navn som kanskje har blitt større en selve fortellingen. Du kjenner kanskje ikke fortellingen, men du kjenner Ringenes herre, kanskje du har lest boken eller sett filmene. Verket bærer i seg et kulturelt minne som kommer fra en tid som vi nå ikke lenger kjenner, men som vi kanskje likevel har et element av i vår adferd.
Kilde
Dahl, E. (2016). Nattverd, kropp, eridring. DIN, 105-121.