I våres ble jeg intervjuet til en Canadisk blogg i forbindelse med fortellerfestivalen i Toronto. Her er spørsmålene og svarene jeg ga.

Hva inspirerte deg til å bli forteller?
Før jeg ble forteller hadde jeg studert både teater og litteratur, samt dramapedagogikk. Da jeg begynte å studere muntlig fortellerkunst, oppdaget jeg at dette samlet min interesse for litteratur og teater. Jeg oppdaget også at jeg hadde vokst opp med fortellinger og at den muntlige kulturen lå nær meg. Jeg skjønte fort at dette var mitt kall; her fant jeg mine røtter, min stemme, et uttrykk og et fellesskap.

Når begynte du å fortelle?
Mitt første betalte oppdrag hadde jeg juni 1996. Det var en barnedåp og jeg skulle fortelle den gresk/romerske myten om Aurora.

Hva betyr muntlig fortellerkunst for deg?
Svaret på dette spørsmålet har endret seg med tiden.; og vil sannsynligvis fortsette å gjøre det. Jeg finner mange motiverende grunner for hvorfor jeg skal fortelle. For øyeblikket er jeg opptatt av å gi stemme til det eller de som selv ikke kan adressere et tema. Og da gjerne hvor jeg finner tradisjonelle fortellinger som kan snakke på vegne av samtiden.

Har du noen erfaring med muntlig fortellerkunst som barn?
Ja, for eksempel i grunnskolen hadde vi en rektor som fortalte Snorres kongesagaer.

Hva baserer du din muntlige fortellerkunst på?
Dette er også noe som har endret seg med tiden, og nå er jeg konsentrert om det som har norsk og nordisk bakgrunn. Innenfor dette finnes det et vell av ulike typer fortellinger.

Hva slags publikum forteller du for?
Min erfaring har primært vært elever i grunnskolen, gjennom f.eks. Den kulturelle skolesekken. Men i den siste tiden har jeg fokusert mer på å skape programmer rettet mot voksne. Skjønt til høsten vil jeg igjen være en fast forteller i grunnskolen, en dag i uka, der jeg engang startet min karriere som forteller.

Hvorfor trenger vi den muntlige fortellerkunsten i dag?
Denne kunstformen vil alltid eksistere, det har jeg ingen tvil om. Selv om veien er og har vært lang mot annerkjennelse som en kunstform i vårt samfunn i dag. I en fragmentert postmoderne tid som nå, mener jeg at den muntlige fortellerkunsten kan skape en helhetlig opplevelse innenfor en form som de fleste kan beherske.