Det var to brødre som hver hadde femti barn. Brødrene het Aigyptos og Danaos. Døtrene til Danaos ble kalt for danaidene. Aigyptos mente at hans sønner burde gifte seg med brorens døtre, men det ønsket ikke de unge kvinnene, de ville ikke gifte seg med sine fettere. Danaos støttet sine døtre, for det var spådd at han en gang ville miste sin makt til en dattersønn. Danaos bygde et skip, han fikk alle døtrene ombord og de flyktet til Argos. Danaos ønsket å bli konge der og da folket samlet seg til rådslaging kom en ulv og drepte en stor okse som passet flokken av kyr. Dette var et tegn, Danaos var den rette kongen.
Aigyptos’ sønner kunne ikke glemme sine kusiner. De fulgte etter dem over havet. Danaos som nå var blitt konge, ønsket fred og tillot brødrene å gifte seg med sine døtre. Han samlet døtrene og i hemmelighet ga kongen hver av dem en kniv og ba dem drepe sine menn på bryllupsnatten. Det gikk som avtalt, den første bryllupsnatten drepte 49 søstre sine menn. Kun Hypermnestra nektet å drepe sin brudgom Lynkeus, hun adlød ikke sin far. Den natten rømte hun med sin mann. De andre søstrene skar over hodene til sine ektemenn og gravla hode og kropp hver for seg. Dette fordi da ville åndene i dem falle til ro.
Skjønt, søstrene ble straffet. I underverden, hos Hades, må de streve forgjeves. De må fylle en bunnløs krukke med vann. De bærer vannet i en sil til den bunnløse krukken.