Dette er skjelettet til en fortelling jeg hørte 25. Juli 2010. Å få servert et skjelett av en fortelling er en gave for fortelleren. Da fortelleren virkelig bruke sin kompetanse, kunnskap og kreativitet til å skape en helhetlig fortelling.

I denne ville jeg begynt med å finne aktørenes motivasjoner, deretter fylt ut med bilder, før jeg satte ord på fortellingen. Som nevnt i et tidligere innlegg her https://www.fortellerkunstner.no/fantasi-3/, er hullene en fantasieggende aktivitet.

Fortellingen er opprinnelig armensk.

– Fattig fisker drar ut for å fiske, men får ikke fisk. Han fisker opp en mengde stjerner til sin egen misnøye.

– bringer stjernene hjem. Kona liker dem og begynner med en gang å pynte huset med stjerner. Stjernene får alt til å skinne vakkert.

– Fiskeren skjønner at det ligger en fortjeneste her, tar med seg stjernene får å selge dem og det klarer han.

– Mens han vandrer videre, er det en liten fattig gutt som ber om å få en stjerne. Fiskeren nekter, men gutten gir seg ikke.

– Fiskeren prøver å haste videre, bort fra gutten. Gutten klarer ikke å henge med.

– Når gutten er ute av syne, stopper med et vogna han har stjernene i. Fiskeren klarer ikke å rikke den. Det høres et forferdelig brak og stjernene flyr ut av vogna og opp på himmelen. Ikke bare de stjernene, men også de han har solgt. De som har kjøpt stjernene er rasende og ønsker å få pengene tilbake. De går for å finne fiskeren.

– De finner ikke fiskeren, han har nemlig blitt til en stor sort stein.