Det var det første året det var blitt apotek i Mysen. En sur november dag kom en gammel øymarking inn på apoteket, en av de gode, gamle. Apoteker Davidsen sto selv ved skranken og ekspederte.
Øymarkingen spurte om han kunne få en dram, eller noe riktig sterkt. Han var blitt forkjølet og tett i nesa. Jo, apotekeren blanda sammen en god dram til han, og øymarkingen hvelva den i seg og gikk ut.
Men da apotekeren skulle rydde bort flaskene som han hadde brukt i blandinga, så fikk han se at en av flaskene var blåsyre. Apotekeren for ut på gata i rivende fart for å å tak i mannen, slik at han kanskje kunne redde livet hans. Han traff øymarkingen i beste velgående. – Men lever du ennå da, sa apotekeren. Det var for sterkt det du fikk.
– Ja, jeg kunne skjønne det var sterkt, sa mannen. For da jeg snøt meg etterpå, gikk det hull i votten.