Det var tre unge menn som snek seg ut på nattestid. De løp over kirkegården. Mens de løp der, ropte en av de unge mennene: “Alle må betale for sine gjerninger.” I det samme han hadde sagt disse ordene ble han til en statue av stein. Der på kirkegården ble han stående i årevis.
En ny prest begynte sitt virke i kirken. Han oppdaget statuen og fattet interesse for den. Han flyttet den inn i kirken. Så var det gudstjeneste på julaften. Midt i gudstjenesten lo statuen. Overrasket spurte presten: «Hvorfor ler du?»
Statuen svarte: «Jeg ler fordi Gamle Erik sitter på nederste rad og skriver ned navn på alle de som sovner i løpet av preken. Men kalveskinnet han skriver på er for lite. Han prøvde å strekke det ut ved å bite i den ene enden, mens han dro i den andre. Han mistet taket og slo hodet i veggen.»
Deretter fortalte den unge mannen sin fortelling.
Straks fortellingen var ferdig, sprakk statuen og den ble til støv.