Kilde: Myths and myth-makers old tales and superstitions interpreted by comparative mythology by John Fiske.
I Roma sto det en gang en statue med høyre pekefingeren i været. På høyrepekefinger sto det med liten skrift «Det er her!». Mange vise prøvde å finne ut av meningen med dette, uten at det hjalp. En dag kom det en prest, han la merket til at når solen var oppe, kastet fingeren en skygge på bakken et stykke unna.

Presten ventet til midnatt og da begynte han å grave på dette stedet. Hans spade traff noe hardt. Det viste seg å være en dør. Under døren var det trapper av marmor som førte til en hall. Her satt det mange menn i stillhet og det var mengder med gull og diamanter og lange rekker av dekorerte vaser.

Bakenfor hallen var det enda et rom. Her satt det vakre kvinner, bærende på smykker, men også her var det helt stille. Deretter kom han til en banketthall, et kjøkken, lager fylt opp med mat og en stall med stille hester.

I et hjørne sto en skytter med bue spent. Han siktet pilen mot en stor perle som lyste opp hele stedet. Da presten gikk tilbake, fikk han øye på en juvelbelagt kniv på et bord. Han ønsket å ta med noe tilbake som bevis på at det han hadde sett var sant.

Men i det samme han rørte ved kniven ble det mørkt. Bueskytteren hadde slukket lyset med sin pil. Trappen raste sammen og presten ble levende begravd.

Comments

comments