En mann pleide å dra til markedet for å leie unge menn som tjenere. Disse unge mennene ble aldri sett igjen. En dag da mannen kom til markedet traff han Yusef. Yusef var fattig og sulten og da den fremmede ba han om å være gjeter kunne ikke Yusef si nei.
Yusef ble med den fremmede til hans meget rike hjem og gjette bølingen i et par dager. Han fikk spise seg mett og alt gikk bra. På den tredje dagen ba herremannen Yusef om å slakte en av oksene og flå den. Deretter ba han Yusef om å ta skinnet og reise med han. Det gjorde Yusef. De reiste over flate marker til de fikk se et høyt fjell i det fjerne. Jo nærmere de kom fjellet jo større og brattere ble det. Da de var framme ved fotenden av fjellet måtte Yusef legge hodet på nakken for å se hvor høyt fjellet var.
«Rull ut skinnet», sa herremannen. Yusef gjorde så, men så truet mannen Yusef og han ble tvunget til å legge seg på skinnet og mannen bandt skinnet rundt han, deretter gjemte han seg bak en stein. Etter en kort stund kom det en stor fugl flyvende og grep skinnet med sine klør. Den fløy avgårde til toppen av fjellet og rev skinnet i stykker med sitt veldige nebb. Yusef kikket livredd ned og mannen ropte opp: «kast ned edelsteinene som ligger ved dine føtter!» Han tittet ned og fikk øye på diamanter og rubiner der på fjellet. Han kastet de ned. Mannen fylte sekken med de dyrebare steinene og forlot stedet. «Vent,» ropte Yusef. «Hvordan kommer jeg meg ned?» “Spør beina!”, sa den andre og red bort.
Yusef så seg omkring. Det var bein der. Det var skjelett som hadde tilhørt andre unge menn den fremmede hadde lurt. Yusef ble sint og satte seg for å vente på fuglen. Da fuglen kom, grep han tak i fuglens bein og hang i den flyvende fuglen til han var så nær bakken at han slapp taket og landet trygt.
Etter en stund kledde Yusef seg om og dro til fremmede mannen og ba om arbeid. Mannen kjente han ikke igjen og Yusef fikk arbeid. Det gikk likeens nå som sist. Etter et par dager slaktet Yusef en okse og bærende på skinnet fulgte han herremannen til det fremmede fjellet. Da mannen ba Yusef om å legge seg på skinnet, lot Yusef som om han ikke forsto. «Vis meg hva du mener,» sa han. Mannen la seg ned og Yusef var rask og bandt mannen fast i skinnet. Den store fuglen kom og grep skinnet. Da mannen var på toppen av fjellet, ba Yusef han om å kaste ned de dyrbare steinene. Mannen var rasende og kastet både skinn og steiner ned. Han ødela fuglens rede og kastet steiner på den slik at den fløy vekk og ikke kom igjen.
Da Yusef var i ferd med å dra bort, ropte den fremmede mannen: «Vent! Hvordan kom du ned?» «Jeg fløy,» svarte Yusef. «Fløy?» Den fremmede forsto at han ikke skulle ha jaget bort fuglen. “Hvordan kommer jeg ned?» Yusef red bort, mens han ropte over skulderen: «Ikke spør meg, spør beina!»