For noen dager jeg har vært igjennom denne uken! Norge åpnet forrige lørdag, hvilket kan ha innvirket på en hektisk uke. Det begynte allerede Søndagskveld for en uke siden. Da ble jeg intervjuet av min gode venninne Hilde i en samskrivingssituasjon arrangert av tekstuniverset. Det var kjekt, Hilde er dyktig! Tirsdag deltok jeg i forskningsdagene med en liten forestilling kalt «Det som får verden til å henge sammen» hvor jeg fortalte en rekke korte fortellinger. Sammenhengen her var SIFO som arrangerte en forskerfrokost. Samtidig var de flotte studentene i ilden hvor de fortalte personlige fortellinger ut og inne.

En foreleser fra forskningsdagene.

Studenten Anna forteller.

Så kom dagen jeg har stresset med den siste tiden. Fredagen arrangerte jeg en konferanse, med hjelp av en gjeng som kom onsdagen. Common Ground Common Future er et prosjekt jeg har arbeidet med i over to år, sammen med meg har den dyktige masterstudenten Bintang bidratt.

Bintang fra konferansen.

Et av sluttresultatene til prosjektet var en konferanse over samme tema. En gjeng fra partnerskapet bak prosjektet kom altså onsdag. Først hadde vi to dager med møter, deretter arrangerte vi konferansen. Jeg var dermed tett inn på en gjeng på fem mennesker fra ulike land over tre lange og tre brede dager, det tar på. Jeg er ikke sosialt tilpasset til å være så nær andre såpass mye, hvor vi både skal arbeide, men også håndtere hverandres private nærvær. For noen av dem var det første gang de var i Norge, noen hadde glemt adapter, noen lurte på om det var noe spennende å se i Oslo og lignende. Jeg trodde jeg skulle få hjertestopp. Jeg er ingen god vertinne og er helt avhengig av å ha mye alenetid. Og bak lå nylig opphevede smitteregler og lurte som skyggela det hele. På den ene siden var det helt fantastisk å være sammen med disse fantastiske menneskene fra Kypros, Nederland og Romania, samtidig ble jeg helt utmattet da jeg sosialt er analfabet, forsterket av pandemien som for meg var en tid jeg ikke hadde problemer med. Isolasjon er mitt hudlag.

Arjen foreleser under konferansen.

Konferansen krevde også sitt. Denne skulle egentlig ha vært fysisk, men på grunn av pandemien (selv om vi nå har åpnet), måtte vi arrangere den online. Vi hadde en teknisk gjennomgang torsdagen, i et hybrid rom på Oslomet som egnet seg godt. Likevel ble den noen bommerter, som at jeg glemte å sette tid på break-out rommene da kursene ble gjennomført.

Jeg har kommet meg igjennom det. Lørdagen tilbrakte jeg med å glo en hel krimserie på seks episoder.