I «klasseroms undervisningen» er det store muligheter for å dele erfaringer studentene i mellom, det er lett for dem å koble egne erfaringer til undervisningen, dette kan være et problem i digitalisert eller «online» undervisning.
Sosialt nærvær blir definert som “the degree to which a person is perceived as ‘real’ in mediated communication” Selv har jeg deltatt på flere online kurs, og det sosiale nærværet blir ofte løst gjennom at det skapes en lukket FB gruppe hvor elevene eller studentene kan kommunisere med hverandre. I følge forfatterne av artikkelen, med referanse til en rekke teorier, vil det være håpløst for foreleseren å kontrollere det sosiale nærværet. Det er heller anbefalt at man tillater et mylder av muligheter for meningsfull kommunikasjon for å sikre en fruktbar læring. Forfatterne mener at sosialt nærvær er vesentlig for at «online undervisning» skal lykkes.
I artikkelen foreslås fortelling som en metode for å oppnå sosialt nærvær. De har en litt påstått forhold til hva fortelling er, som for eksempel at en fortelling må bestå av visse strukturelle elementer som går igjen i alle fortellinger. Dette påvirker selvsagt det metodiske. Uansett, det fortellingen blant annet gjør er å skape en felles referanseramme for studentene. Det kan også være slik at om foreleseren eller læreren selv forteller, vil det oppmuntre studentene til å dele egne erfaringer. Men det er ikke slik at alle er fødte fortellere. Disse kan hjelpes gjennom først å gjenfortelle noe av de fortellingene som blir formidlet. På den måten får de noen verktøy for å formidle egne fortellinger. En av de store fordelen med bruk av fortelling, er at egen erfaring blir forbundet med læring. Og det eksisterer mange plattformer i sosiale medier som egner seg for fortelling og som kan være en del av online undervisningen.